Morfaren, Per Pedersen Tjøstland, var både redaktør for tidsskriftet Germaneren med idealistisk NS profil, og han var en av de første i Norge som meldte seg frivillig til å kjempe på nazistenes side på østfronten. Her ble han vitne til store folkemord og jødepogromer i nåværende Ukraina. Divisjon Wiking, som Per Pedersen Tjøstland var med i, skulle gjennom dette herde sitt germanske vikingblod og rense vekk alt uønsket slik som jøder, sigøynere og folk med funksjonshemming. Han var med på og var vitne til helt ufattelige mennesklige lidelser, samtidig var det dette nazistene, inkludert han selv, ønsket og oppfordret til.
Ida Jacksen oppsporer kilder og intervjuer familiemedlemmer for å følge i morfarens fotspor, og hun løser oppgaven veldig godt. Hun har stor vilje til å sette seg inn i hva som kunne få morfaren til å melde seg inn i NS og handle slik han gjorde. Han er tross alt en av hennes nærmeste og en morfar som hun var svært glad i og som var en støttende person for henne i oppveksten. Nettopp det at hun har et så sterkt personlig forhold til den Per Pedersen Tjøstland, gjør at vi som lesere får et unikt innblikk i biografien til en nazist og nazismen som ideologi i praksis.
Selv om jeg har lest om dette i historiebøker tidligere, levendegjorde denne personlige historien temaet på en sterk måte, og den gir god innsikt i nazistenes ideologi og propagandavirksomhet. Dette er en god bok som jeg vil anbefale både til elever og lærere i vgs.
