Voldens historie av Edouard Louis

Edouard Louis har skrevet en svært fascinerende roman om overgrep og vold. En av grunnene til at den er så fascinerende er at den har flere fortellerstemmer slik at vi får historien fra flere synsvinkler - Edouard Louis selv og søsteren som gjenforteller historien til sin mann. Vi får også delvis høre politi- og sykehuspersonellets reaksjoner. Edvard Louis skiver veldig nært selvbiografisk i sine romaner, og historien om overgrepet, reaksjonene, legeundersøkelsene, anmeldelsen til politiet og det psykologiske traumet etterpå blir gjennom romanen snudd og vendt på fra flere sider.


Det er en historie om et seksuelt overgrep og mordforsøk, men fordi hovedpersonen er homofil og overgriperen arabisk gjør det at flere aspekter, som rasisme, fordommer mot homofile, klassetilhørighet og selvbebreidelser gjør seg gjeldene. Hovedpersonen må gå flere runder med seg selv og har et ambivalent, men veldig traumatisk forhold til hendelsen. Han opplever på flere måter at sykehuset og politiet ikke er i stand til å oppfatte hele denne komplekse historien innenfor sine respektive rammer. Og det tror jeg han har veldig rett i! Derfor er romanen og selvframstillingen viktig, her kommer nyanser fram som ikke synes i noen politianmeldelse eller helsejournal.

Språkkafé i biblioteket

I høst har vi hatt språkkafé i biblioteket hver onsdag. Vi har skravlet, drukket te og kaffe, spist, spilt spill og blitt kjent med ulike språk og kulturer. Elever i AMS-klassene har vært fantastisk flinke lærere. Sist uke ble vi kjent med arabisk, i dag med tigrinja - språket som snakkes i Eritrea og nord i Etiopia. Tusen takk til alle som har bidradd til å utvide våre språkkunnskaper!




Okuba, Merhawit og Amira fra AMS

Elever lærer å skrive  tigrinja

Kaffe i nydelige små kopper, nøtter og erter fra Eritrea. Popkorn hører også med, og flott musikk fra Eritrea gitt oss av Okuba fra AMSA



Bak bordet ser vi en tradisjonell festkjole fra Eritrea

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen

"Og jeg tenker at det ikke er så ille å skulle dø hvis du virkelig har levd. Hvis du virkelig har elsket. Hvis du har kunnet tilbringe et eneste intenst minutt, noen timer, en dag, en uke et helt liv med Alona Cohen". 

Dette utsagnet fra hovedpersonen i boka Ruben,er veldig beskrivende. Ruben er en drømmer, han drømmer om Alona som han er forelsket i. Og han har en fasinasjon for mennesker som har overlevd dramatiske katastrofer mot alle odds, kanskje fordi han vet at han selv har en sykdom som gjør at han sannsynligvis må dø ung. Han håper selvfølgelig at det ikke skal skje, men han vil i alle fall kjenne at han lever her og nå. Han vil spørre Alona om hun vil bli med på en tur til København, han vil at de skal ha det fint sammen. Vi blir med Ruben og Alona på en intens reise med opp- og nedturer. Levi Henriksen har en fin måte å beskrive hendelser på en hverdagslig og realistisk måte, men samtidig formidle store følelser.

Jeg syns dette er en god roman om vennskap og kjærlighet, hvor mye det betyr å gripe dagen og livet mens man har det.

Nina Lykke: Nei og atter nei

Nina Lykkes nye roman Nei og atter nei berører et tema som forfatteren har vært inne på før: ekteskap og ekteskapsbrudd i dagens Norge. Ingrid og Jan er i femtiåra, veletablerte med gode jobber, hus, hytte og to nesten voksne sønner. Men hva skjer når Jan er utro med en yngre kollega, og alt de har bygget opp for alvor begynner å rakne?


Nina Lykke har laget en roman som er på grensen til det parodiske, det som skjer er så utrolig klisjé: Jan blir forfremmet til avdelingsdirektør og får mer selvtillit og makt. En yngre kvinnelig kollega sjekker han opp etter en kveld på byen, og han er fortapt. Ekteskapet med Ingrid hadde jo så likevel tapt seg etter tjuefem år, og han tror han trenger den nye spenningen som Hanne gir ham.


Dette er rammen, men Nina Lykke gir samtidig en analyse av de samværsformer og holdninger mange kan kjenne seg igjen i, selv om hun altså setter det på spissen: De bortskjemte sønnene som ikke har flyttet hjemmefra, og som har vent seg til at foreldrene ordner "alt " for dem. Det stadig jaget etter spenning og "lykke", perfeksjonismen og overflatiskheten som kan få helt komiske dimensjoner. Hanne gjør det slutt med den ene kjæresten etter den andre på grunn av for eksempel  litt for lys stemme eller : "En gang hadde hun gjort det slutt med en mann fordi han var kalvbeint og gikk med føttene vendt utover, en annen gang hadde hun forlatt en fyr som hele tiden brukte ordet rimelig, som i Det var rimelig dårlig vær i helgen". Det er flere slike komiske elementer i romanen., og jeg liker at det er humor blandet med uroen som også ligger der.


Det ender heller ikke så bra for de fleste av hovedpersonene, som vi kan tenke oss. Jan blir innhentet  av trivialitetene i det nye forholdet og det samme gjør Hanne. Det blir ikke så morsomt og spennende når alle de hemmelige møtene er over, og hverdagen i det store huset med interiør fra åttitallet og to voksne stesønner som aldri rydder opp etter seg er hva som fyller dagene til den nygravide Hanne.


Ingrid, den bedratte konen, er den som endrer livet sitt mest og hun blir kanskje den som til slutt finner en ny vei ut? Kanskje. Det er mye hun også må finne ut av.

Gratulerer til Bob Dylan med nobelsprisen i litteratur

Endelig får rockeartisten og låtskriveren Bob Dylan den største anerkjennelsen som poet ved å få Nobels litteraturpris i dag 20.oktober 2016!
«Bob Dylan får prisen for å ha skapt nye poetiske uttrykk innen den store amerikanske sangtradisjonen», heter det i juryens begrunnelse.

Her er en av mine favoritter fra 1964 i Jan Erik Volds oversettelse:

D'ER EI NY TID SOM TAR OVER

Kom her, folkens

fra by og fra land

og innrøm at det

er blitt djupere vann

og vedgå at snart

blir vi våt' hver mann

så hvis tida du har

ikke er påver

må du legge på svøm

det beste du kan

-d'er ei ny tid som tar over

Kom skriblere, synsere

spåmenn in spe

Hold gluggene åpne

og si hva du ser

Snakk ikke for fort nå

med månen i ne

for ingen kan si

hva ny lover

For de siste skal bli

de første, du vet

- d'er ei ny tid som tar over

Kom storting og blåmenn

signalet er gitt

Blokkér ikke døra

La folket få gå fritt

For den som sier stopp

må vi bli kvitt

D'er en krig hele døgnet

som pågår

Den murrer i brostein

og gror i granitt

-d'er ei ny tid som tar over

Kom mødre og fedre

fra grend og fra gård

Kritisér ikke ting

dere ikke forstår

Dere sønner og døtre

peiler inn andre mål

Gamle tanker trivs best hos den dovne

Så stepp til side

eller heng dere på

-d'er ei ny tid som tar over

Loddet er kasta

Kursen er klar

Den langsomme nå

blir seinere snar

slik dagen i dag

snart er noe som var

Det fins ikke mer

noen fast orden

Og førstemann nå

blir snart siste kar

-d'er ei ny tid som tar over

Bob Dylan hentet fra Damer i regn (2005) 70 sanger på norsk ved Jan Erik Vold



Min fars dagbok av Jiro Taniguchi

Jeg har nettopp lest denne japanske tegneserieromanen, som er en familie- og oppvekstskildring fra Japan fra 1950-tallet. Den er svært realistisk skildret både i de detaljerte tegningene og selve historien hvor årstall og historiske hendelser er nevnt. Den handler om en vond skilsmisse og hvordan relasjoner kan bli ødelagte når de det angår ikke får snakket sammen. Hva vet vi egentlig om våre foreldre? I Japan på 1950-tallet var det nok en taushetskultur omkring temaer som personlige forhold, utroskap, skilsmisse og misnøye med familieforhold generelt. Og det var det antagelig i Norge også på den tiden.


Hovedpersonen Yoichi skal reise til farens begravelse, og da har de ikke hatt kontakt på mange, mange år. Når familien samles i begravelsen får Yoichi mange oppklarende innspill omkring sin oppvekst og ungdom og hvorfor forholdet til faren og moren ble så dårlig. Romanen handler også om tilhørighet både til stedet du kommer fra og til familien, og viser at dramatiske opplevelser i barndommen har for betydning for de valgene som tas som voksen.


Romanen er tradisjonelt fortalt og den kan virke litt langsom og omstendelig, men samtidig gripes man av situasjonene og de utfordringene personene møter. Vi får en innsikt i japansk kultur og væremåte som tegneseriegenren for så vidt kan utvide, i dette tilfelle med de detaljerte tegningene av klesdrakter, bygningsdetaljer og lignende.


Romanen er gitt ut på Minuskel forlag og teksten er med store bokstaver og er lett leselig og god å følge. Til tross for sine 272 sider vil jeg anbefale romanen også for dem som trenger lett leselige tekster. Selv om kronologien hopper litt fram og tilbake er fortellingen lett å følge.


Tips om tegneserier:


http://www.tegneserieteori.no/


Redaktør Morten Harper, tegneseriekritiker

Biblioteket i juni

Utenfor det åpne vinduet ser jeg haugskyenes hvite og grå skymasser tårne seg opp mot lyseblå himmel. Luften er lummer, gradestokken nærmer seg tretti. Syrinduft og et snev av nyklippet gress kommer sivende inn. På bordet står grenene med løytnantshjerter og dirrer svakt, røde, formfullendte og fascinerende.

På skolen er det eksamenstid, oppbruddstid, de store følelsenes tid. I aulaen øves det, alt fra spede pianostykker til rocka stykker med volumet høyt på. I biblioteket har alle eksamensheftene og "å lykkes med" - serien blitt utlånt og kommet inn igjen. En hektisk lånetid og lesetid er ikke helt over, men fag etter fag avsluttes for i år.

Elevene har skrevet seg gjennom eksamenoppgaver om sammensatte tekster, realisme og kjærlighet i hashtaggenes tid. Noen er helt ferdig med tre års videregåede. IB har hatt utrolig mange eksamener i løpet av de siste ukene og har allerede forduftet fra skolen og biblioteket hvor de har brukt mye tid over bøkene. De har hatt sitt graduation party og 20-års jubileumet er vel overstått. Jeg savner deres skravlete og energiske tilstedeværelse allerede. Og snart er det innlevering av lærebøker for i år, en hektisk uke for oss skolebibliotekarer. Og jeg må innrømme at jeg gruer meg litt både til all "bippingen" og til avskjedene. Alle de skjønne ungdommene som har vært her i tre år og skal ut i verden – til Oslo, Bergen, Trondhjem, Kina, Frankrike, Sør og Nord-Amerika og jeg vet ikke hvor…

Jeg kommer til å savne dem, samtidig som jeg vet at det er jo dette de har jobbet for – realisere drømmene om å komme seg videre som mennesker og reise videre ut i den store, store verden. Jeg ønsker dem alle lykke til videre på den veien!

Ungdomsskulen av Heidi Furre

 

Heidi Furre har nettopp kommet ut med sin andre roman Ungdomsskulen på Flamme forlag.
Ungdomsskolen kan sees som et sted og en tid vi alle har erfaringer med. Kanskje de færreste av oss ønsker oss tilbake dit? Jeg kan i alle fall love at de som leser denne romanen vil ha mange flash backs fra ungdomsskolelivet. Romanen åpner slik:
"Ungdomsskulen er en lang, flat bygning, ein etasje, ingen trapper. Klasserom med grøne tavler og lilla gardiner. Vask med spegel over på gangen. Knaggar langs veggen med jakkene våre på, av og til puttar nokon jakkene i do eller dyttar oss hardt inntil veggen så knaggen borar seg inn i ryggen".


Bare åpningen er nok til at jeg kjenner et gjenkjennelsens ubehagelige sug i magen! Men jeg syns Heidi Furre skriver godt om ungdomsskoletidas hverdager, med mange kjedelige timer, velmenende lærere, skolebuss, venninneskapets opp- og nedturer og den uunngåelige utforskningen av fester, alkohol og kjærester.


Hovedpersonen er Maja. Livet hennes er slettes ikke uten dramatikk. I begynnelsen av romanen hører vi at hun har mistet faren sin i en båtulykke, kanskje selvmord. Og både Maja selv og venninnene Pelagra (Pelle) og Maria har sine utfordringer på familiefronten. Pelagra har en fraværende gresk far som hun forsøker å få kontakt med og Maria ender på psykiatrisk institusjon uten at det er helt klart hvorfor. Og Maja blir dessuten sviktet av en hun tror er en kjæreste. Likevel vil jeg si at Heidi Furre har et nøkternt og saklig språk som på en måte avdramatiserer hendelsene, og jeg liker stilen hennes godt. Jeg syns boka har troverdige karakterer og skildrer den vanskelige ungdomstida på en realistisk måte. Anbefales.



Verdens bokdag 23. april

Verdens bokdag eller World Book and Copyright Day, ble innstiftet av UNESECO 1995 og hvert år siden markeres den 23. april med aktiviteter over hele verden.


Arrangementer verden over oppmuntrer til lesing og til utgivelse av bøker. Bokdagen kaller på internasjonal solidaritet. FNs verdenserklæring slår fast alle menneskers rett til frie meninger og rett til fritt å skaffe seg informasjon. Disse rettighetene krenkes i mange land der forfattere forfølges, fengsles og henrettes. UNESCO arbeider også for å styrke leseevnen hos folk og verne om forfatteres opphavsrett.


http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag

Hentet fra FN-sambandet (2016). http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag

I biblioteket feirer vi dagen med gratis bøker, bokstav kjeks og te hele dagen.

VELKOMMEN! Finn en bok til deg selv eller en venn.



God leseopplevelse!

Kilder:
FN-sambandet (2016).Verdens bok- og opphavsrettsdag. http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag
Nilsen, Anne Grete. (2015, 13. mai). Verdens Bokdag. I Store norske leksikon. Hentet 18. april 2016 fra https://snl.no/Verdens_bokdag.

Purple Hibiscus av Chimamanda Ngozi Adichie

Hovedpersonen Kambili vokser opp i Nigeria i en velstående familie. Hun har en eldre bror Jaja. Livet deres er velordnet, de har alt de trenger av materielle goder, de bor i vakre omgivelser, de går på en god skole, de har tjenere som varter dem opp. Man kunne tenke seg at Kambili og Jaja kunne leve et godt liv innen disse rammene. Men det som viser seg er at deres far er en fanatisk kristen, og han er utrolig streng og autoritær. De får knapt lov til å besøke sin farfar som ikke er kristen, ja de får stort sett ikke lov til å gjøre annet enn det faren bestemmer for dem. Han holder dem borte fra mange opplevelser som andre ungdommer på deres alder naturlig får ta del i. Faren er likevel ikke bare tyrannisk, for han kan være raus og gavmild med andre utenfor familien.

En kontrast til dette altfor strenge velordnede livet er representert gjennom tante Ifeoma, farens søster, som er universitetslektor og selv har tre barn på samme alder som Kambili og Jaja. Ifeoma er et varmt, forståelsesfullt menneske, hun er velutdannet og frittalende. Hun får overtalt sin bror til å la Jaja og Kambili komme på besøk til seg for en stund. Hos Ifeoma og hennes familie er det latter, diskusjoner rundt bordet, og også en god del kaos. Kambili undrer seg på dette, hvordan er det mulig ha det sånn? Hvorfor er hun selv så gledesløs og uselvstendig? Det er det også andre som undrer seg over. Man kan ane et begynnende opprør. Starten på boka gir oss et frampek og vi blir forespeilet hva som kan komme til å skje.

Romanen er vellykket i å beskrive hovedkarakterenes følelser og skjebne, samtidig som vi får et innblikk i det nigerianske samfunnet med alle sine motsetninger. Det har vært et kupp og de nye makthaverne er brutale og bruker vold mot sivile, de begrenser ytringsfriheten og stenger aviser. Det er mangel på drivstoff og lærere får ikke lønningene sine.

 Denne romanen rommer mye. Jeg syns det var en sterk leseropplevelse, og ikke minst syns jeg det er viktig for meg å se verden fra et annet sted enn vesten av og til.  Romanen ble også nominert til flere priser da den kom ut i 2004.

Tore Linne Eriksen: Sør-Afrikas historie

Ny fagbok i biblioteket


Sør-Afrika er en stormakt på det afrikanske kontinentet, og har en særpreget historie med sterke innslag av undertrykking og rasisme. Denne boka er en faglig framstilling som også er skrevet med sikte på alle som er interessert i afrikansk historie og det sørafrikanske samfunnets framtid.

I de første kapitlene møter vi jegere og sankere, europeisk kolonialisme og afrikansk motstand i mange former. Hovedtyngden er lagt på sørafrikansk historie etter 1910, med vekt på landets plass i verdensøkonomien, hvitt mindretallsstyre, apartheid og kampen for frigjøring. De siste kapitlene er viet apartheidregimets sammenbrudd, den vanskelige overgangen til demokrati og den motsetningsfylte utviklingen i «regnbuesamfunnet». En rød tråd gjennom boka er hvordan perspektivene på Sør-Afrikas historie har gjennomgått store forandringer.


Portal forlag 2016.

Null av Gine Cornelia Pedersen

Null av Gine Cornelia Pedersen var hennes debutroman i 2013 og hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den.


Jeg har hatt den på pulten en stund, og det gikk igjen i anmeldelser at den er en eksplosiv roman, "som å lytte til en punk-rock singel". Jeg syns det er ganske treffende beskrivelser. Jeg- personen bare kjører på uten grenser, alt fra sex til å trenge seg inn hos statsministeren, til å kaste egg på rådhusets vegger. Vi har å gjøre en jente som blir mer og mer ekstrem og som til slutt må legges inn på mentalsykehus.


Det som er så fint med den er at den ikke finnes sentimental, at den innimellom er ganske morsom og at jeg-personen har en indre styrke som man bare må heie på.


Skrivestilen er også original, ikke et eneste punktum. Setningene er korte og linjene fyller ikke ut sidene. Den er derfor også en lett bok å komme igjennom til tross for at emnet dreier seg mye om psykisk sykdom.


En bok jeg absolutt vil anbefale  - en skikkelig bombe av en leseropplevelse!


Kilde: Oktober forlag http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Null

Life is What You Make it av Preeti Shenoy

Etter anbefaling fra lærer har biblioteket har kjøpt inn fem gruppesett av engelske bøker som er skrevet av ikke-vestlige forfattere.


Life is What You Make it av Preeti Shenoy er en av titlene og forfatteren er indisk. Dette er en ganske spennende roman som kanskje først og fremst handler om psykisk helse. Romanens hovedperson er Ankita. Hun går på high school, er av middelklassebakgrunn, hun er intelligent, kreativ, har mange venninner og opptil flere gutter blir forelsket i henne. Da jeg hadde lest omtrent halve boken tenkte jeg først at dette er en litt sånn typisk "high school roman". Bortsett fra at det er er India, at hun går på pikeskole og at hun ikke kan være åpen om sine kjærester til sine foreldrene, så kunne det like gjerne foregått i en middelklasse setting i USA. Men så, etter denne første delen med skolefester, kjærlighet, venninnekonflikter og slikt, tar boken en annen og mer dramatisk vending. Ankita er en veldig ambisiøs jente, og som den eneste i sin venninnegjeng kommer hun inn på et av de mest prestisjetunge universitetene i Bombay. Hun flytter dit og finner seg vel til rette. Hun studerer kjempehardt, begynner å jogge, skriver, har et aktivt sosialt liv. Til slutt klarer hun ikke å roe seg om nettene engang, hun sover lite, spiser lite og er ganske hyperaktiv. Etter en slik "topp" hvor hun virkelig føler at hun kan mestre alt, faller hun sammen. Hun klarer ikke å fungere og må få psykiatrisk hjelp.


Jeg syns dette er den mest spennende delen av boken. Hvordan skal hun takle dette, hvordan takler foreldrene det som også har store ambisjoner på hennes vegne. Også i India er psykiske lidelser tabu, og det er ikke lett å sette ord på problemene ovenfor seg selv eller omgivelsene. Hva er verdt noe i livet? Kanskje er det slik at det å skrive en roman om dette åpner opp for å se annerledes på psykiske lidelser, og hva som egentlig betyr noe?




























Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen

Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen var vinneren av Ungdommens kritikerpris 2015. Klasse 2DANDRA på Lillestrøm videregående søkte om å få være med i juryen, men kom ikke med.

Som kompensasjon fikk vi tildelt et helt klassesett av boken, og klassen ble invitert til å lage bokanmeldelser som ble lagt ut på UKPs hjemmesider. De fine anmeldelsene av denne spennende romanen laget av Jon Olav, Mari og Nora i 2 DANDRA har vi også fått lov til å publisere her på bokbloggen:

Jon Olav S. Gulbrandsen

Skrevet 7. januar 2016 av Jon Olav S. Gulbrandsen på Lillestrøm VGs.

Hvem er Tallak Nybuen?


Fra Jorden Roper Blodet er en prisvinnende roman som er skrevet av forfatteren Birger Emanuelsen, i 2014. Romanen oppleves som sjangeren drama fordi det er en fortelling som fenger leseren med en gripende historie og dype karakterer. Den engasjerende historien gir oss et innblikk i en familie fylt av mysterier og ubesvarte spørsmål.


Tallak Nybuen er ute og jakter en dag når han skyter et reinsdyr. Når natten kommer går han til en hytte som faren hans leide ut for å spørre om ly for natten. Her møter han Henrik, en tilsynelatende fremmed. De deler historier og igjennom disse blir vi kjent med Tallak sin fortid. Vi får vite mer om faren til Tallak, hans oppvekst og hvor liten Tallak sin verden er og alltid har vært.
Fra Jorden Roper Blodet starter in medias res, som jeg personlig ikke er vant med, men det skjerpet meg slik at jeg leste romanen fylt av innvendig spenning. Emanuelsen har lagt større fokus på naturskildringer enn drivende replikker og handlinger. Jeg satt ofte og tenkte på denne nydelige dalen Tallak levde i, og det er nettopp det Emanuelsen er så flink til. Han skaper bilder for leseren samtidig som man følger Tallak sin historie.


Romanen er mystisk, retrospektiv og uforutsigbar. Den krever leseren sitt fulle fokus. Fra Jorden Roper Blodet er et stort puslespill som man må fullføre på egenhånd. Som leser får du ikke alle bitene gitt, og det bygger opp den mystiske atmosfæren i romanen enda mer. De to bitene jeg slet mest med å finne var hvem moren var. Det andre jeg slet med var den siste handlingen; skuddet. Drepte Tallak det skadeskutte dyret, broren sin eller seg selv?


Jeg anbefaler Fra Jorden Roper Blodet til bok glade mennesker. Man bør ha en interesse for å sette seg inn i romanens handlingsforløp. Det er en intellektuelt krevende bok, og det krever vilje for å fullføre mesterstykket Fra Jorden Roper Blodet.

Del på FacebookPermalenke

---

Mari Elise Dowerdock-Joynt

Skrevet 6. januar 2016 av Mari Elise Dowerdock-Joynt på Lillestrøm VGS.

En gripende tekst og et viktig historie.


Fra Jorden Roper Blodet er en roman skrevet av forfatteren Birger Emanuelsen, i 2014. Romanen er en dramatisk tekst, fordi den er bygget opp av direkte tale og replikker knyttet til karakterene. Fra jorden roper blodet er en roman rik på spenning, mysterier og kjærlighet. Selv om persongalleriet ikke er så stort, serverer boken oss en stor fortelling, om familie, sannhet og løgn, og om hvilke historier som former våre liv.

 Tallak er en gutt som har vokst opp på en gård sammen med sin far. Når Tallak blir voksen og faren dør, begynner han å jakte igjen. På en jakt, skadeskyter Tallak en reinsdyrbukk og søker seg til stølen som faren har leid ut til en jeger ved navn Henrik. Gjennom tilbakeblikk får vi glimt av hvem Tallak var, hvem faren hans var, og deres forhold til hverandre.

 Romanen fenger fra første side ved å starte in medias res. Det er en roman som først og fremst er fylt av vakre naturskildringer. Da jeg leste romanen, ble jeg nemlig hengt opp i disse vakre skildringene, nesten mer en selve handlingen i seg selv. Leseren får konkrete miljøskildringer og personskildringer, dette gjør at man lever seg inn i livet til Tallak.

 Jeg nekter å si at handlingen var forutsigbar, fordi det var den slettes ikke. Leseren får servert historier og innblikk som man ikke forventer. Hemmeligheter om Tallaks mor og hvem hun var og hvorfor hun ikke var der er et eksempel på noe som bidrar til leserens nysgjerrighet. Romanens slutt er vakker på en grøssende måte, men likevel vakker. Om man ikke har et ekstra øye åpent, kan det være vanskelig å lese mellom linjene for å forstå hva som egentlig blir sagt. Jeg vil si at romanen ender med en åpen slutt, hvor leseren får tolke selv hva som har skjedd. Personlig likte jeg at man ikke fikk servert alle svarene, mange av de måtte man analysere selv.

 Jeg opplevde boken som god. Birger Emanuelsen har skrevet en roman med en sterk handling og enda sterkere skildringer. Romanen bruker retroperspektiv noe som kan oppleves som forvirrende for leseren, men fortellingen er ikke klisjefylt, og den likner ikke en bok jeg har lest før. Den stod for seg selv og sin historie, en sterk historie. Språket var vakkert, enkelt og ikke altfor moderne. Det er litt usikkert hvilken tid Tallak befinner seg i, men det oppleves som ikke så altfor lenge siden. Språket i romanen er brukt godt. Istedenfor slang og moderne ungdomsspråk, har forfatteren valgt å utnytte språket til å legge vekt på miljøskildringene og personskildringene. Romanen er realistisk og det er noe som enkelt kunne skjedd i miljøer som finnes idag.

 Birger Emanuelsen har ikke skrevet en roman som serverer deg alt på et fat, men han har mestret det å fortelle en historie med mysterier, tilbakeblikk, og mye å spekulere på, som sitter igjen etter du har lest boken. Hva skjedde med moren? Hva skjedde med Elisabeth? læreren til Tallak, som kanskje forsøkte å være en slags erstatning for Tallaks mor? Mest av alt stiller jeg meg selv spørsmålet: Hvem var det som egentlig tok imot skuddet?

 Jeg anbefaler Fra Jorden Roper Blodet sterkt videre til ungdommer som liker bøker med spenning, men også bøker som får deg til å tenke, og ikke minst spekulere på det som er usagt.

Del på FacebookPermalenke

---

Nora Gjestvang

Skrevet 18. desember 2015 av Nora Gjestvang på Lillestrøm Videregående Skole.

En psykologisk ferd.


Birger Emanuelsen kom ut med romanen ”Fra jordet roper blodet” i 2014, som han mottok Ungdommenskritikerpris 2015 for. (ungdommenskritikerpris.no) Den ble gitt ut av Tiden Norsk Forlag. Fra jorden roper blodet er en dramatisk, men allikevel en fredsommelig og konsentrert roman.
Tallak Nybuen skadeskyter et reinsdyr. Under jakten etter dette reinsdyret faller Tallak, og derfor han må søke tilflukt hos Henrik, en jeger som leier hytta til Tallaks far. Neste dag drar de begge ut i fjellet for å finne reinsdyret. Dette bringer frem minner fra Tallaks barndom, morens fravær, faren og han selv.


Fra jorden roper blodet er en fengende roman. Du henger godt med fra starten, hvor boka starter rett inn i en dramatisk handling. Spenningskurven er bygget opp slik at man må vente lenge på gode saker. Det fins et ordtak som sier ”hvis man venter på noe godt, så venter man ikke forgjeves”, og dette gjelder for Fra jorden roper blodet. Denne boken byr på overraskelser, en uforutsigbar handling og en uventet slutt. I min vanlige hverdag kom spørsmål som: ”hva vil skje videre?”, ”hvordan ender dette?” og ”blir jeg fornøyd med hvordan boka kommer til å ende?”. Jeg har flere ganger sagt at jeg ikke klarer å legge fra meg ulike bøker, men ”fra jorden roper blodet” klarte jeg rett og slett ikke å legge fra meg. Spenning, kjærlighet og alvor er tre elementer som virkelig får utspilt seg i boka.
Enkelte setninger gjør at det er lett å leve seg inn i handlingen. ”Tanken på å sitte og prate med et fremmed menneske fikk det til å gå en bekk av faen gjennom han, men han ristet det av seg, lukket øynene og sa til seg selv at dette var en god ting”. Emanuelsen skriver med en slik råskap som krydrer den indre spenningen og den indre kampen til Tallak. Boka fungerer bra som helhet. Det er en klar innledning, hoveddel og avslutning, hvor det gjennom hele handlingen bygges opp til en spenningstopp.


Fra jorden roper blodet er en roman utenom det vanlige. Den ligner ikke på noen andre bøker jeg har lest eller hørt om. Boken gir inntrykk, og den får deg til å se på vanlige hverdagslige hendelser med nye øyne. Tenk om dette hadde skjedd akkurat meg? Tenk om jeg hadde vært i samme situasjon? Romanen er så absolutt ikke en del av en trend, og den skiller seg ut i bokhylla.
Å lese mellom linjene er viktig når du leser ”Fra jorden roper blodet”. Ikke alt står svart på hvitt, og som overskriften sier så handler det mye om psykologi. Om du klarer å lese mellom linjene så er dette en lettlest bok. Det er en blanding av korte og lange setninger, som gjør romanen mer dynamisk, og dette er et positivt virkemiddel. Emanuelsen skriver med et spennende, moderne og realistisk språk som gjør det lettere for leseren å leve seg inn i handlingen. Språkbruken passer godt til bokens innhold.


Fra jorden roper blodet handler om at hemmeligheter som ligger i det skjulte, vil komme frem til slutt. Den langsomme oppbyggingen mot spenningstoppen vil jeg se på som både styrken og svakheten til romanen. Jeg vil absolutt anbefale denne boken videre, men jeg vil si den passer best i aldersgruppen 15 år og oppover. Jeg kan avslutte med noen stikkord som oppsummerer min opplevelse: gripende, troverdig, overraskende og rørende.


Bibliografi
(u.d.). Hentet fra http://ungdommenskritikerpris.no: http://ungdommenskritikerpris.no/laerersider/hvordan-skrive-en-anmeldelse/
Emanuelsen, B. (2014). Fra jorden roper blodet. Tiden Norsk Forlag.
ungdommenskritikerpris.no. (u.d.). Hentet fra ungdommenskritikerpris.no




Lenke til Ungdommens kritikerpris:
http://ungdommenskritikerpris.no/tekst/fra-jorden-roper-blodet/