Lesekyndighetens dag 8. september

Som vanlig hørte jeg  på P2 i dag. Da ble jeg gjort oppmerksom på at 8. september er FNs internasjonale dag til fremme av lese- og skriveferdigheten.

I Mytekalenderen 8. september
finnes dette sitatet om lesingens gleder:

Jeg leser i taushet, slik at de versene jeg leser og ber kan fylle meg med fryd. Og når gleden ved å skjønne dem gjør meg stum, går jeg som i en drøm inn i en tilstand hvor mine sanser og tanker er konsentrert. Når jeg så har forlenget tausheten en stund, stilner minnenes tummel i mitt hjerte, og mine innerste tanker sender uavbrutt gledesbølger gjennom mitt sinn; disse stiger så plustselig til en fryd i mitt hjerte, langt større enn jeg hadde forventet.

Det var den hellige Isak av Syria som har har gitt oss denne skildringen.

Søppel

“Vis meg ditt søppel, og jeg skal si deg hvem du er. Eller kanskje: Vis meg hvor mye avfall dere produserer, og jeg skal si dere hva slags samfunn dere har”, sier Thomas Hylland Eriksen i sin siste bok Søppel. Han sier også at søppel er den mest synlige, følbare og duftende av alle modernitetens bivirkninger. Og jo rikere vi blir, jo mer kaster vi.


Søppelet vårt, hvor blir det av? Det blir jo ikke borte ved at vi knyter igjen plastposen og kaster den i søppelcontaineren. Vi vil vel egentlig bare glemme alt det stinkende, slimete, ubehagelige og mange ganger farlige vi forbinder med søppel. Ikke desto mindre vokser søppelmengdene fra år til år. Bare i Norge kaster vi ti ganger så mye nå som for femti år siden.

Thomas Hylland Eriksen har laget en meget opplysende og viktig bok om et emne som har vært et tabu - en bok om søppelets kulturhistorie og utvikling. Han tar opp temaer som: Er søppel ressurser på avveie, hvor går grensen mellom det som er søppel og det som ikke er søppel, kroppens avfall, søppeldynga, synet på rent og urent.

Thomas Hylland Eriksen skriver morsomt treffsikkert om et svært viktig emne – en av modernitetens utilsiktede bivirkninger – søppelet.

Markering av Verdens bokdag i biblioteket 5. mai

Hilde Törnblad

I dag markerte vi Verdens bokdag i biblioteket.
Tradisjonen tro serverte vi kjeks og te, delte ut gratis bøker og satte ut fine bokmerker som Elisabeth har laget. Vi trakk også to vinnere som hadde svart på litteraturquizzen.

Hilde Törnblad vant Norwegian Wood av Haruki Murakami og Einar Rødtang vant Stalins kyr av Sofi Oksanen.

Gratulerer!!

Ingen naken dame på forsiden

Vi har fått en ny bok i biblioteket om sakprosa som er kjempefin, og gir en god oversikt over hvor mange forskjellige spennende tekster som inngår i denne sekkebetegnelsen. Ivo de Figueiredo sier i innledningen:
Love is all around you. Og det er sakprosaen også, enten du leser en avis, en togtabell, biografi eller reisehåndbok.
Boken er delt opp i ulike emner, som kjærlighet, hverdag, frihet, Norge for nordmenn med mer. Tekstene under hvert emne er fra ulike forfattere og ulike undersjangre.
Her er et lite utdrag fra boka som handler om hvordan tekster kan forandre virkeligheten. For alle tekster har mulighet til å forandre virkeligheten, selv om ulike tekster forandrer på ulik måte.

Her er værmeldingen utgangspunktet for refleksjon over teksters eksistens og virkning på oss:

Du står opp en morgen sent i august, skolen har nettopp begynt, du lurer på hva du skal ha på deg, eller om du skal dra å bade om ettermiddagen. Når du kikker ut av vinduet, ser du skyer og sol om hverandre. Så skrur du på radioen, og får vite hva meterologene mener: "Torsdag og fredag: Kysten av Østfold sørøstlig bris, i kveld forbigående kuling, 12 m/s. Oppholdsvær og perioder med sol. Fra sent i kveld regnbyer, utrygt for torden"

Når du går ut av døra litt senere, kan du kjenne det lille stinget av glede - det er nesten som en skrekk - når varmen fra sensommersola treffer deg skarpt i ansiktet, det svir en anelse før du venner deg til det. Himmelen, sola og været og skyene over deg er virkelige, de finnes. Men teksten du hører på, fra Meterologisk institutt, den finnes også, den er virkelig; når du skrur på radioen, treffer lydbølgene øregangene dine. Det er lett å glemme at alle tekster også er ting i verden, at de er virkelige på et like konkret og håndfast vis som alt annet du omgir deg med: menneskene du møter om morgenen, dørklinka du tar i når du går ut, boka du holder i hendene nå.

Men boka er også inne i hodet ditt, og på den måten forandrer den virkeligheten. Etter å ha hørt værmeldingen justerer du dagen. Regnjakka lar du ligge hjemme. Badeturen holder du fast på. Men den løse planen om å treffe venner ute på kvelden blir skrinlagt, på grunn av tordenværet. Og når du ser ut av vinduet igjen, ser verden bittelitt anderledes ut. Skyene får deg ikke lenger til å tro at det snart vil regne. Glimtene av sol gjør deg ikke lenger fullt så optimistisk. Været du ser, har fått en annen betydning. Fordi nå du ser på været gjennom teksten, ordene på radioen har blitt en del av kroppen din, kommenterer hva sansene forteller deg, styrer det du ser.

Fra Ingen naken dame på forsiden- norske sakprosatekster 2011

Ungdommens kritikerpris

Så er innspurten i gang! Hvert år i begynnelsen av mars kåres en bok til Ungdommens kritikerpris. Ungdom fra hele landet utfordres til å være med å lese, diskutere og vurdere norsk samtidslitteratur etter et utvalg på åtte bøker, hovedsaklig romaner, i år også tre novellesamlinger.
Prisen er inspirert av den franske Goncourprisen for ungdom, og i Frankrike har prisen stor prestisje og mye mediedekning. Men også her i landet får den en del omtale, og det er jo en kjempefin sjanse til å lese seg opp på samtidslitteratur og være med å danne seg en selvstendig mening og ikke minst:  få møte forfatterne og stille spørsmål.

Ni videregående skoler, geografisk fordelt over hele landet, er med i juryen som skal kåre en vinner 3. mars. Ås videregående presenterer Akershus i år. Kåringen og utdelingen av prisen skjer på et stort arrangement på Litteraturhuset, hvor elevene får møte forfatterne og stille spørsmål. Her er en uttalelse fra en elev som var med i 2008/2009:

Forfattermøtene synes jeg var det beste, her kunne vi selv komme med våre egne meninger og synspunkter direkte til forfatteren. Det var litt dumt at vi bare fikk snakke med halvparten av forfatterne, men disse fire var de jeg gjerne ville snakke mest med, så jeg skal være relativt ganske fornøyd. Det var VELDIG interessant å se hvordan forfatterne prøvde å forklare oss hva de tenkte når de skrev bøkene sine. De sa også hvordan skriveprosessen deres var, og det er veldig spennende å høre.

Jeg er spendt på å finne ut hvem som vinner i år, jeg har ikke fått lest alle åtte bøkene, foreløpig har jeg lest halvparten og har ambisjoner om å lese de resterende også. Sist leste er Orgien og andre fortellinger av Nina Lykke. Ni noveller som handler om å ikke føle seg hjemme i den situasjonen man har havnet i. Her er femtiåringen som har skilt seg for å leve ut sin forelskelse i en tjueåring og finner ut at de har så pass forskjellig livserfaring at de ikke har noe å snakke om. Venninner som egentlig irriterer hverandre, foreldre som ikke klarer å leve sammen med barna sine. Det ligger mange smertelige erfaringer i disse fortellingene. De sier også en god del om baksiden av våre frie samlivsformer, nytelsesfilosofien, forbrukerkulturen, men også om fastlåste mønstre man prøver å komme seg ut av. En modig bok.

Reading

Reading is like thinking
like praying
like talking to a friend
like expressing your ideas
like listening to other people's ideas
like listening to music...
like looking at the view
like taking a walk on a beach.

                               -Roberto Bolano 2666

To av høstens ungdomsbøker

Jeg har lest to av høstens nye ungdomsbøker, begge fra Samlaget –  Marit Kaldhol: Søkeord: ayotzintli og Hilde Kvaalsvaag: Fengsla.

Det har vært en gjenganger i bokanmeldelsene i høst at mye av ungdomslitteraturen i år har handlet om et svært alvorlig tema - selvmordet. Som kjent er dette en tematikk som det ligger mange tabuer omkring. Spørsmålet som mange av oss stiller oss er jo ofte hvor bra det er å lese om dette temaet. Vi kan bare tenke på Unge Werthers lidelser av Goethe som satte i gang en hel selvmordsbølge da den kom ut i 1774. Selv om temaet er vanskelig, er det likevel nødvendig å kunne snakke åpent omkring det. Begge disse bøkene av Kvaalsvaag og Kaldhol tar for seg selvmordet på en innsiktsfull måte. Det er sterkt og trist, men gjennom fortellingene blir man også ledet til å tenke på hvor mye i livet som er vakkert og fint, og hvor viktig det er å ta vare på nettopp det lille som likevel er stort og betydningsfullt.

Søkeord: ayotzintli er lett å lese, uten stor dramatikk. I første del er det hovedpersonen Mikke som forteller i form av dagboknotater på pc-en om hverdagen sin. Vi skjønner at han er en søkende og vitebegjælig ung mann. Han er ressurssterk og har venner, men noe gjør at han trekker seg unna. Etterpå får vi foreldrenes og vennenes synsvinkel. Og etter min mening gjør de ulike synsvinklene boka til en rikere og mer innsiktsfull leseropplevelse.

Fengsla er mer sammensatt, selvmordstemaet er ikke så uttalt, men står mer som en mulighet. Boka har en stigende spenningskurve, og setter fokus på ulike forhold – utprøving av grenser, dragning mot det farlige, slik mange gjør uten å skjønne hva konsekvensene kan bli. To jenter er hovedpersonene i boka. De er kusiner og har helt forskjellig ståsted og holdninger til det meste – familien, skolen, trening, gutter, sex. Det er spennende å følge dem skritt for skritt, vi får tidlig en anelse om at det de gjør kan bli farlig.