Ny ungdomsbok i biblioteket: Fordelene ved å være veggpryd

 

 

 

Biblioteket har nettopp fått inn Stephen Chboskys roman på norsk: Fordelene ved å være veggpryd.

 

Den handler om Charlie som går på highschool i USA. Han er en veldig talentfull gutt, men sosialt utenfor.

Han blir imidlertid tatt inn i varmen av Samantha og Patrick, og dette gir han en helt ny hverdag. Likevel sliter han med psykiske problemer, som han trenger hjelp til å komme ut av. Det er en fin bok om å være tenåring, å høre til eller være utenfor. Den er både full av smerte og humor.

 

Biblioteket har også boka på originalspråket engelsk og filmatiseringen av boka.

 

 

 

 

 



Ung debutant fra Lierfoss i Akershus

 

19 år gamle Eline Lund Fjæren har nettopp debutert på Oktober forlag med romanen Ung jente, voksen mann.
Eline gikk ut fra Lillestrøm videregående i år, og vi må bare gratulere med debuten!! Biblioteket har kjøpt inn boka og håper mange her på Lillestrøm vgs vil lese den!

Her er intervju med Eline fra Akershus Indre:

19 år gamle Eline Lund Fjæren fra Lierfoss er ute med boka «Ung jente, voksen mann». Lørdag blir det boksignering i Bjørkelangen Libris, hennes egen arbeidsplass.Foto: Øyvind Henningsen

 

Eline Lund Fjæren fikk det ikke til i idretten, og bestemte seg for å gi ut bok i stedet. Nå er hun i selskap med sine yndlingsforfattere hos Forlaget Oktober.

– Å skrive er egentlig et tidsfordriv, noe jeg har gjort mellom jobb og skole. Når man ikke driver med idrett er det ikke så mye annet å finne på, mener Eline Lund Fjæren (19).

Hun hadde slett ikke sett for seg at hun skulle gi ut noen bok.

– Jeg skulle drive med idrett, og har vel vært innom alle idrettstilbud i Aurskog-Høland. Jeg synes fortsatt det er kjedelig at barndomsvenner som Andreas Sauge, Mads Waaler og Astrid Mangen Cederkvist var så mye bedre enn meg, sier bokdebutanten med et smil på lur.

– En kjedelig bok

19-åringen bestemte seg for å prøve noe hun kunne få til bedre – nemlig å skrive.

– Jeg sendte inn noen korte noveller til flere forlag, og det første som tok kontakt var Oktober. Det var veldig rart. Det er der mine yndlingsforfattere er.

– Hvilke er det?

– For eksempel danske Helle Helle og Per Petterson. Det høres ut som jeg kanskje MÅ nevne ham, men jeg mener det faktisk. Jeg leser mye norsk litteratur, og jeg elsker kjedelige bøker. Jeg er mer opptatt av språk enn handling.

– Er din bok kjedelig?

– Ja, den er ganske stille av seg.

Flere av forlagene mente at Elines noveller var uferdige. Én av dem ble videreutviklet i samarbeid med Oktober. Den teksten er blitt en del av boka.

Veldig flaut

Eline Lund Fjæren har jobbet i Bjørkelangen Libris siden 2011. Lørdag skal hun signere bøker – på sin egen arbeidsplass.

– Vi har satt den ved kassa, og har allerede solgt syv bøker, sier innehaver Anne Havnås.

«Ung jente, voksen mann» handler om et forhold mellom ei ung jente og en voksen mann, der hvert kapittel er skrevet fra hvert sitt perspektiv. Debu­tanten vet ikke helt om hun er stolt av boka. Ennå.

– Jeg jobber med det. Når jeg står bak disken spør flere om hva boka handler om. Jeg synes bare det er kjempeflaut og får nesten ikke fram et ord.

Bokdebutanten mener hun ikke har god fantasi. Ideer og ­inspirasjon strømmer ikke på og bare kan plukkes ned.

– Når jeg skriver presser jeg det ut. Det er en jobb.

– Fikk du bestemme hvordan bokas omslag skulle bli?

– Jeg har fått godkjenne det. Jeg hadde som vanlig ingen ideer. Jeg synes den ble litt fin hvis jeg kan driste meg til å si det.

Hun er allerede i gang med noe som kanskje blir neste bok.

– Jeg har begynt å skrive litt, men har ingen plan eller ideer. Det pleier å være slik. Jeg begynner å skrive, og så får vi se.

 

Vestens idehistorie

 

 

Biblioteket har anskaffet to bind i en ny serie om Vestens idéhistorie. Jeg har lest første bind: Antikken og middelalderen av Christine Amadou.

Boken er ordnet i ti tematiske kapitler: Første kapittel handler om førsokratisk tenkning; ideer om hvordan verden er blitt til og hvilke muligheter menneske har for å utforske den. Andre kapittel tar for seg mennesket selv og hva det vil si å leve et sant liv. Her er Sokrates et forbilde og tankene føres videre inn i middelalder og kristendom. Kapittel 3 tar for seg samfunnsliv og fellesskap; de politiske idealene i det klassiske Hellas med bystater og demokrati, men også det romerske keiserdømmet og den kristne kirke med sine maktstrukturer. Kapittel 4 og 5 handler henholdsvis om Platon og den platonske tradisjonen og Aristoteles og hvordan hans filosofi ble fortolket og båret videre både via araberne og i den kristne kirken. Kapitel 6 tar for seg Jesus og ulike forestillinger om ham. Kapitlene 7, 8 og 9 tar for seg idéer om henholdsvis krig, kropp og språk, og det siste kapitlet omhandler det hinsidige.

Boken gir en god oversikt over viktige idéer i denne lange perioden. Den gir oss de lange linjene om hvordan idéer oppstår og videreutvikles og tilpasses ulike samfunnssystemer. Den har også enkelte faktaruter som hjelper leseren til utfyllende informasjon. Jeg har lenge hatt lyst til å lese et idéhistorisk oversiktsverk og synes dette verket er innbydende, både med tanke på utvalget av temaer, og ved å gi ut fire bind i en for meg overkommelig størrelse. Selvfølgelig kan man ikke få med alt, første bind omhandler en periode på ca 2000 år på 287 sider! Men bindet gir en fin innføring og gir meg lyst til å lese videre!

Jeg vil gjengi en liten passasje fra kapittelet om krig. De store eposene Illiaden, Aeneiden og Rolandskvadet viser at krig har vært et hovedtema gjennom hele antikken og middelalderen. Samfunnet var gjennomsyret av krig og krigsestetikk, men også i krigsdiktningen var kjærligheten til stede, enten som drivkraft og pådriver eller som kontrast til krigens maskulinitet og voldsomhet (Amadou 2012 s. 184).

 
Diktutdraget er hentet fra et kjærlighetsdikt av Sapfo fra Lesbos skrevet på 500-tallet før Kristus. Sapfo er en av antikkens eldste bevarte lyrikere og bare fragmenter er bevart. I dette utdraget setter Sapfo krig opp mot kjærlighet. Begge er verdt å dikte om, men Sapfo setter kjærligheten foran alt annet:

 Noen sier det er en hær av ryttere
Andre at det er fotfolket, og andre igjen
At det er skipsflåten som er vakrest på den mørke jorden.
Men jeg sier, det er den man elsker av kjærlighet.

Det skulle være lett for alle å forstå,
For Helena, den vakreste av alle dødelige, forlot sin mann,
den dyktigste kriger, og seilte til Troja
Uten å levne sitt barn eller kjære foreldre en tanke.

Jeg må minnes Anaktora som ikke er her.
Heller ville jeg se hennes lette fottrinn og strålende ansikt
Enn hele den lydiske hær og de væpnede krigere.

(ibid)

Hele serien Vestens idéhistorie kommer som sagt i fire bind:

Antikken og middelalderen ca 750 f. Kr - 1350

Renessanse og reformasjon 1350 - 1600

Modernitetens fødsel 1600 - 1800

Teknologiens tidsalder 1800 – 1945

 

Biblioteket vil skaffe alle fire etterhvert som de kommer ut.

 

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

 

 

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter på rad, først Monstermenneske som kom ut i fjor, og etter å ha lest den fikk jeg lyst til å lese debutboka hennes som heter Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

Monstermenneske handler om hvordan Kjersti Annesdatter skrev debutboka og om ME-sykdommen, så de to romanene henger sammen på en måte. Men det er debutboka jeg vil omtale nå: Den handler om Mathea. Hun er en gammel orginal dame. Hun er gift med Epsilon, og forholdet deres er nokså skrantete på flere måter. Han jobber i statistisk sentralbyrå og er ganske nerdete innenfor sitt felt. Selv om de har en godhet for hverandre, klarer de ikke å nå helt fram til hverandre.

Mathea har alltid hatt problemer med å bli sett og med sosiale relasjoner. Etter mange års ekteskap med Epsilon har ikke dette endret seg, heller tvert i mot, og hun gjør noen ganske desperate forsøk på å bli sett. Den er en veldig trist tekst, men skrevet med komiske innslag. Selv når Mathea er så full av sorg og ensomhet at hun vil gjøre slutt på livet ligger tragikomikken på lur:

Jeg legger brudekjolen på bakken ved siden av meg. Så tar jeg av meg skoene og strømpebuksa, og trusa kaster jeg borti en busk.

Jeg setter føttene på den grumsete bunnen, vannet er kaldt, og jeg trekker lua lengre nedover ørene. Jeg er ikke redd for å dø lenger, jeg er bare redd for å dø alene og det har jeg allerede gjort.

Det er en helstøpt liten roman, bare 124 sider. Men den trenger slett ikke være lenger. Kjersti Annesdatter Skomsvold har skapt et underfundig lite romanunivers.

Verdens bokdag 2013

Det var fullt bibliotek i midttimen på verdens bokdag. Tradisjonen tro serverte vi bokstavkjeks og te. Elevene kunne også ta med seg gratis bøker til seg selv eller gode venner.

I år la vi litteraturquizen ut på ITL og fikk nærmere 200 besvarelser! To heldige vinnere av bokpremier ble trukket:

Sole Lindvåg Lie vant Victoria av Knut Hamsun
Martin Willoch Olstad vant Historien om Pi av Yann Martel

Gratulerer!!

 

 

Tidlig vår og vrengefest

 

Dagens litterære kommentar til gryende vår og mildvær i luften er et dikt.
I biblioteket kommer russen inn med vrengte bukser og skal antagelig ut og feste i helgen. Vi ønsker dem en en super russetid!

Tidleg vår

Grytidleg
og med frisk pust
møtte våren meg med blomster
helsa goddag
og gav meg ein varm klem.
Og våren smilte til meg
og tindra
med to blanke augo
som spegla ein himmel
endelaust
i sine blå djup.
Våren gjekk ved sida mi,
strålande
og på to bein.
Gjorde meg varm,
glad
og forundra.
At våren var ei jente
hadde eg aldri visst.

Alf A. Sæter
Fra
Å henga hjarta sitt på ein rosenbusk
Samlaget 1990

Hentet av meg i Dag og Tid

Søren Kierkegaard 200 år etter

Søren Kierkegaard regnes som en av Nordens største filosofer og eksistensialismens far. Han er fortsatt en filosofisk stjerne 200 år etter sin fødsel i 1813. Vår kjente idehistoriker Trond Berg Eriksen har nettopp skrevet en ny bok om ham: Søren Kirkegaard. Den fromme spotteren. Vi har ikke kjøpt inn boken til biblioteket foreløpig, men hvis noen får veldig lyst til å lese den, er det absolutt en mulighet!

Personlig har jeg alltid synes han er en ganske vanskelig filosof å forstå, men hans tre stadier eller utviklingstrinn i livet  - det estetiske, det etiske og det religiøse -  har alltid vekket en viss nyskjerrighet i meg. Hva vil det si å ta det eksistensielle sprang og velge det gode? Dessuten er Kierkegaard opptatt av at det vi velger er gjort med lidenskap og innlevelse. Det kan jeg like. Fornuft er bra, men lidenskap og innlevelse er det sjelden filosofer snakker om og jeg syns det er modig gjort av ham å bringe disse elementene inn.

Filosofi handler jo om å forstå verden, og forstå seg selv i den. Derfor syns jeg det er spennende å lese hva de ulike filosofene har for tanker om mennesket og hva vi er eller kan være. Jeg tenker at mange filosofer har noe vesentlig å si om det å være menneske som jeg kan si meg enig i, og ikke minst - deres betraktninger åpner for ettertanke.

Det går an å henslepe sitt liv i middelmådighet og lidenskapsløshet, slik besteborgeren gjør det. Men da viker man nettopp tilbake for sitt eget liv og for muligheten til å bli et selv - noe i og for seg. [...] Menneskelivets mening, "Existents", er ikke en gitt størrelse, men en endeløs oppgave.

Dette sitatet er hentet fra Trond Berg Eriksens artikkel om Søren Kierkegaard i Klassekampen 9. april. Ja, (sukk) det å bli et godt menneske som tar ansvar for sitt eget liv er hard jobbing, det visste vi jo fra før! Men likevel, mange har blitt inspirert av Søren Kierkegaard - eksistensfilosofer som Jean Paul Sartre og Albert Camus for å nevne noen.

Her er noen lenker til mer lesing omkring eksistensialismen og Søren Kierkegaard:

http://filosofi.no/filosofien-i-det-tyvende-arhundre/eksistensialismen/

http://plato.stanford.edu/entries/kierkegaard/#Aesth

http://snl.no/S%C3%B8ren_Aabye_Kierkegaard

Film om Søren Kierkegaard og hans tid: