Wergelands blomstermagi

Midtsommer nærmer seg og hager og enger står i fullt flor.
Så kan vi håpe og ønske at blomstenes magi vil virke ...

Florilla
Sørg ikke, jeg vil begrave
mine villfarelser i blomster -
med hvite roser
ditt blodige hat,
med roser røde
din bleke avind,
med stjerneskinnende
pinseliljer
de sorte tanker.
Med øyentrøst
jeg vil helbrede
hvert blikk som skjelte.

Av akeleiens
emaljeskåler
jeg drypper balsam
i nagets hule
forbitte tenner.

Kjerminder legges
på bitre minner.
Med et ustanselig
regn av fioler
og honningsmeltende
Kristi bloddryp
din sjeleørken
jeg omfortryller
til paradiser.

Med liljekonvallens
sølverklokker
jeg ut av verden
vil løgnen ringe.
Med rosmarinris,
lavendelkoste
og isopstokke
baktalelsen tukte.

Kort - hva du angrer,
din forduns iid,
det gamle nid,
jeg vil begrave
med bare blomster
ifra min have.


Henrik Wergeland

En god roman om oppvekst og familieforhold

Beate Grimsrud: Å smyge forbi en øks

Denne romanen kom ut i 1998. Da jeg leste den for noen måneder siden, likte jeg den så godt at jeg fikk lyst til å skrive om den og anbefale den videre.

Handlingen: Hovedpersonen Lydia er et av barna i familien Larsen. Det er en stor familie med en tallrik søskenflokk, og ikke minst: Det er en fargerik og original familie.

Boken begynner med at familien leter rundt på en søppelfylling etter ting de kan bruke – blant annet finner de flere par røde tennissko, et spesielt dørhåndtak formet som et løvehode, et solur til hagen og mye annet som er nyttig for dem.

Moren spiller vakkert på piano, faren har vanskelig for å finne arbeid. De har hele tiden dårlig råd og må være oppfinnsomme.

Lydia er veldig talentfull, spesielt i idrett. Hun har en egen energi rundt seg, og en evne til å oppfatte situasjoner og løse problemer på sin egen måte.

Og akkurat barneperspektivet er noe av det fineste med boka. Lydia har et litt skrått perspektiv på verden, og hun må takle situasjoner utfra sitt ståsted som barn i en på mange måter ustyrlig familiesituasjon.

Det ligger et visst samfunnskritisk perspektiv i romanen. Selv om Lydia og søsknene ikke har noen lett barndom, er det befriende å høre om en litt anderledes versjon av virkeligheten. Det kan gå bra selv om ikke alt er helt A4. Men barndommen er også utsatt og sårbar, noe som tittelen «Å smyge forbi en øks», hentyder til. Det er en varm fortelling om krevende samhold i en stor familie.

Jeg er glad jeg endelig fikk lest boka!


Emneord:

Oppvekst

Familie

Sterk jenteskikkelse

La meg bli som leoparden

La meg bli som leoparden

Ragnhild Jølsen – en biografi

Jeg er av dem som liker å lese forfatterbiografier. Slik får jeg et innblikk i personen bak bøkene, et levd liv, et forfatterskap, en tidsepoke og et miljø. Denne gangen valgte jeg meg ut Arnhild Skres biografi om Ragnhild Jølsen som kom i 2009.

Jeg leste Ragnhild Jølsens romaner da jeg selv gikk på videregående. Hun er ikke en hyppig lest forfatter i dag, hvis jeg ikke tar feil. Men som også Arnhild Skre påpeker er litteraturen om henne relativt stor. For min del kan jeg takke Jens Bjørneboes biografiske roman om Ragnhild Jølsen Drømmen og hjulet for at jeg leste bøkene hennes, og jeg tror at akkurat den boken vekket nyskjerrighet blant mange nye lesere for hennes forfatterskap.

Ragnhild Jølsen er jo unektelig også en interessant kvinne i tillegg til å være forfatter – hun var modig, utfordrende, antiborgerlig, mystisk og hadde utvilsomt et stort kunstnertalent. Foruten å skrive, modellerte hun. Hun hadde en spennende blanding av drømmende innadvendthet og handlekraftig kreativitet. Hun ble tidlig avhengig av rus og døde brått og tidlig, ikke ennå fylt 33 år.

Til tross for alt hun strevet med i livet sitt klarte hun å utgi 4 romaner og en samling med fortellinger. Etter hennes død kom også etterlatte skrifter. Mange av tidens ledende anmeldere hadde tro på talentet hennes og oppmuntret henne. Hun reiste mye. Blant annet hadde hun et lenger opphold i København hvor hun fikk skulpturundervisning, og hvor hun ble kjent med en av tidens mest profilerte litteraturkritikere - Georg Brandes. Hun oppnådde også å få kunstnerstipend, og reiste til Roma og tok del i det norske kunstnermiljøet der.

Arnhild Skre plasserer hennes forfatterskap rundt 1900 innen en av tidens hovedstrømninger nyromantikken, men nevner også forbindelsen til jugend i hennes første fortellinger: I norsk litteraturhistorie har en imidlertid ikke brukt begrepet jugendlitteratur før ganske nylig, men det Ragnhild Jølsen skrev i disse fablene, må komme svært nær i både tema og form. (….) Nå skapte hun eventyr selv, med jugendkunstens svungne linjer overført til et poetisk språk ( s.105).

Den best kjente av hennes romaner er Rikka Gan og denne boken sees ofte som en fornyelse av den gotiske sjangeren i Norge. Jeg ble inspirert til å lese den på nytt, og det er virkelig en bok til å grøsse av. Mørk og dyster er Gan herregård, akkurat som de hendelsene som utspiller seg der. ”Sorte lå Gans hus med sitt søvnige ekko, og trerøttene skalv nede i haven” – slik begynner romanen som blir karakterisert som et historisk grøss. Kvinnene er sterke og vakre, men møter ofte en tung skjebne. Ragnhild Jølsens kvinnelige blikk og frimodige beskrivelse av kvinners seksualitet ble lagt merke til da bøkene kom ut. Det var da også en tid hvor pene, borgerlige piker ikke burde ha seksuelt begjær i det hele tatt! Den slags var forbeholdt menn. Hennes debutroman Ve’s mor ble både kalt en ”mannfolkbok” og ”dyrisk lodden”.

Jeg syns biografien La meg bli som leoparden var et spennende gjensyn med Ragnhild Jølsen, og jeg vil runde av med det sitatet som boka starter med:

…de kvinner gemmer seg og sørger og vanker som i hjemløst land.
Inntil den dag de forstår å bli som leoparden, så frie og franke, så smidige og sterke – i verdens store menneskeskoger (Fra Hollasas krønike).

Verdens bokdag

JA VI ELSKER å feire verdens bokdag her i biblioteket!
Utrolig hvor hyggelig det blir med varm duftende te og bokstavkjeks på bordene!
Vi hadde litteraturquizz og vi annonserte vinnerne i midttimen.
To elever var de glade vinnerne av Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde og The Road av Cormac MacCarthy.
De andre som var innom kunne forsyne seg med fem år gamle bøker fra magasinet som vi ikke har plass til i hyllene, og fargerike selvlagede bokmerker for dagen.

Vi synes det ble en trivelig feiring. Tusen takk for bildene Caroline!

Nynorskprosjekt i 1STE

Jeg har valgt å lage en kategori på bloggen vår for litterære elevprosjekt.
Denne gangen er det klasse 1STE som har hatt et nynorskprosjekt.
Klassen presenterer seg slik:

Vi i 1STE har hatt eit prosjekt kor vi skulle velje kvar vår nynorske bok og skrive ei bokmelding. Boka skulle hjelpe oss i å bli betre i nynorsk rettskrivning, så bokmeldingane er også skrive på nynorsk. Vi fikk velje fritt i sjanger og størrelse så her finner du noko som passer for alle.

Vi har laget et ressurshefte av alle disse strålende friske bokomtalene som vi har tilgjengelig i biblioteket
til inspirasjon for alle som har lyst til å lese en nynorsk bok. Men vi har også valgt å legge dem ut på bloggen vår - for en tid - slik at flere kan få lese dem. Dere finner alle 30 bokomtalene under etiketten Elevbokomtaler - nynorsk. Samtlige bøker finnes i skolebiblioteket.

Elevene har selvfølgelig blitt spurt om de ville publisere omtalene sine og det var valgfritt om de ville ha navnet sitt under artikkelen.

Alle dei fine jentene - Ei lettlest ungdomsbok

Bokmelding skrevet av en elev i 1STE


Eg har no lest boka Alle dei fine jentene, ein kjærleiksroman for ungdom. Boka er skrevet av Rune Belsvik og ble utgitt av Det Norske Samlaget i år 1988.


Boka er ein del av ein lettleist bokserie kald Sirius ungdom, som Det Norske Samlaget står for. Desse bøkene er for barn og ungdom i alderen 10-15 år, bøkene er korte og språket er enkelt å lese. I bokserien Sirius finn vi bøker både på bokmål og nynorsk.

Eg vil seie at temaet i boka er aktuelt for ungdom som går på ungdomsskulen. Det er då man verkeleg begynner å utforske det motsatte kjøn.

Boka handlar om ein gut som heiter Arne Bu, han går og undre om livet hans nokon gong skal ta til, og når dei trøytte dagane skal gå over.

Men når Arne og kameraten får seg kjerester, blir livet fort eit anna. Det er mye nytt som skal prøvast ut, og følelsane løp fort løpsk!

Vi får ikkje vite kor gammal Arne er, men eg vil tippe han er ca. 15 år gamal. Og når ein er 15 år, så er det ikkje så lett å halde seg til ei jente som bare vil kysse. Rune treng meir og han lagar eit stort rot for seg sjølv.

Dette er ei bok ungdom kan kjenne seg igjen i, det er kjærleiksproblemer og plagsame foreldre.

Eg likte temaet i boka, sjølv om det er ei gamal bok virker ikkje innhaldet for gamaldags. Tema er heilt klart kjærleik, det kjem klart og tydeleg frem.

Rune Belsvik skriv på ein veldig enkel og fin måte. Det er fleire korte avsnitt gjennom heile boka, kapitalene føles nesten som sceneskifte, dei er korte, og det er fort eit skifte frå stad og tid. På grunn av dette skjer det alltid noko nytt, og boka blir ikkje kjedeleg, tvert imot. Boka er spennande, og går veldig fort å lese.

Rune Belsvik beskriv miljøet i boka godt, så ein lett kan sjå det for seg. Det vi kanskje får høyre mest om er korleis alle dei fine jentene ser ut.

Elev i 1STE 2010

Andvake – Vakkert og intenst

Bokmelding skrevet av en elev i 1STE

Andvake er forteljinga om det unge paret Asle og Alida. Asle er foreldrelaus og Alida er ei høggravid, uønska dotter, faren har ho ikkje sett sidan ho var tre. På grunn av disse omstendighetene vel dei å dra bort frå Dylgja, og prøva å skaffe seg ein stad å bo i Bjørgvin. Alt dei eig bær dei med seg i to byltar og ein handfull varme minner heimefrå er alt dei har tatt med seg frå Dylgja, og no skal dei starta eit nytt og betre liv i Bjørgvin.

Boka likner veldig på juleevangeliet, for i Bjørgvin er det ingen som vil gje Asle og Alida ein plass å bu. Dei vandrar rundt i Bjørgvins grå og regnfulle gater til langt på kveld og tilslutt må dei ty til nokså drastiske handlingar og val.

Andvake, tittelen på boka, betyr noko sånt som søvnløyseheit, og det er akkurat kva Asle og Alida går igjennom. Ei reise med lite søvn og vanskelige og umoralske val dei to må ta.

Boka er skrevet på eit vakkert men samtidig tunglest og ikkje akkurat eit kvardagsleg språk. Teksten eige ikkje punktum og man blir andpusten og sliten av å lese han, men samtidig vil ein ikkje legge frå seg boka. Gjennom dei omlag sytti sidene trekker man nesten ikkje pusten, og vi blir dratt inn i drømmane til Asle og Alida frå før dei møttes og til no, der dei går frå dør til dør. Dei prøver heile tia å overbevise kvarandre om at alt kommer til å gå bra, og sjølvom boka endar med eit nytt håp får ein ein fornemning om at framtida kjem til å bli like hard og vanskeleg som fortida.

Temaet i denne boken er kjærleik, og Jon Fosse har skreve ein rekke andre bøker med same tema, noe han er ein ekspert på. Han skriver så intenst og vakkert;

No har dei klart å koma seg til Bjørgvin og no skal deira liv byrja og han ser Alida reisa seg opp og ho står veldig der i framskuten og Asle kjenner at slik han er laga, så er ikkje han sjølv så viktig, det er det store svevet som er viktig, det har spelinga lært han, og det er vel spelemanns lagnad å vita slikt, og for han er det store svevet Alida.

Eg syns boka var fin, sjølvom den var tunglest og litt vanskelig i språket var det ein kjempefin forteljing. Lengden på boka, dei 70 sidane han varte, var akkurat passe, og den var absolutt ikkje for kort. Andvake er verkeleg verdt å få med seg, det er ein trist bok, men på same tid ein vakker skildring av to mennesker som elsker kverandre til døden , ein fantastisk blanding av kjærleik og død.

Elev i 1STE, 2010