Nytt år med bøker og lesing

Siden dette er det første blogginnlegget mitt i 2015 har jeg lyst til å si noe om bøker og lesing og fant en herlig tekst av Odd Børretzen som jeg vil dele:

Noen sier man blir klok av å lese bøker

Noen sier man blir klok av å lese bøker. Jeg har lest, i bøker, hver dag i 65 år, men kan ikke si jeg har merket noe videre klokskap. Men moro har det vært:

Jeg har vært med på jordomseilinger under vann, jeg har kjempet for dronningens ære og gått over snøen på Kilimanjaro. Jeg har hørt Sokrates tale på torget i Athen og vært med på Faraos begravelse i pyramiden.

Jeg har ført et rikt liv og vært bokslave i 65 år,
Kanskje burde helsemyndighetene forlange en advarsel, trykt på alle bøker: "Boklesing er vanedannende"

Jeg mener; sånn at folk som begynner med den slags, vet hva de risikerer.

Jeg har vært lesehest i 65 år uten å ha blitt klok av det, men jeg har ført et rikt liv.
Jeg har ikke hørt om noen som har lest seg fra gård og grund, men det har kanskje hendt?

Jeg er nok det som kalles "bokoman" eller "litteraturiker". En bokslave.

Kanskje burde helsemyndighetene forlange en advarsel på alle bøker: "Overdriven bruk av bøker er, kanskje, helsefarlig".

Jeg mener; sånn at folk som begynner med den slags, vet hva de risikerer.

Det er det med bøker at de står der, i bokhylla, uten en lyd.
Du kan hente dem fram og leve med dem uten å trykke på en eneste knapp. De sier sitt, bøkene, lydløst, og uten å bruke batterier.

Du kan lese dem utendørs.
Men du blir kanskje slave av dem.

Kanskje burde de ha en advarsel:
"Lesing av bøker er vanedannende"
Jeg mener; sånn at de som begynner med den slags, vet hva de risikerer.


Hentet fra: Odd Børretzen. Da sier vi alt dette.
Lars Ulseth (red.). 2014, Aschehoug

O jul med din glede!

1STC og 1SMA med julelenken. Foto: Kristin Haug

1SMA og 1STC har pyntet biblioteket med en lang fargesterk julelenke til glede for oss alle!


GOD JUL!

Marit Tusvik: Fleur

 

Maria er 19 år og reiser til Tunisia på en internasjonal dugnadsleir for å rydde opp etter en flom. Hun har lyst til å reise og se seg om i verden, og hun synes dugnaden høres meningsfull ut.

I leiren blir Maria og Aziz fort kjent. Han er arabisk fra Tunisia, og han kaller henne Fleur - blomst på fransk. Maria og Aziz er tiltrukket av hverandre fra første stund. Han er en god forteller og snakker godt fransk. Han forteller Maria om oasen i ørkenen hvor han er fra, og han tenner en lyst i henne om å bli med han dit, treffe familien hans, sove på taket, se på månen, dyrene, spise den lokale maten, alt dette eksotiske som Maria drømmer om å oppleve. Og ettersom forelskelsen utvikler seg mellom dem blir Maria med ham.

Jeg synes dette er en god bok om å føle seg tiltrukket av det eksotiske i en annen kultur og selvfølgelig om forelskelsen og forholdet mellom Maria og Aziz. Maria er veldig positiv til hans kultur, nesten mer enn han selv av og til. Hun kommer godt overens med familien hans. Likevel finnes det ting som er vanskelig: Hvorfor går hun med så korte skjørt, hva slags gud tror hun på? Mange tror hun er rik fordi hun kommer fra et land hvor "alle har alt". Og Aziz vil gjerne tjene penger, kjøpe nye ting: "Ikke bare alltid dette gamle skitne. Jeg syns det er pent, sa Maria".

En god bok om beundring og forelskelse, og hvor det som ikke fungerer i forholdet kommer som små drypp til ettertanke uten den store dramatikken.

Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg

Ida Jacksons bok Morfar, Hitler og jeg gjorde et dypt inntrykk på meg. Det er en bok som er skrevet for å komme seg ut av fortrengningen og familiehemmeligheten om at morfaren var en idealistisk nazist under andre verdenskrig.

Morfaren, Per Pedersen Tjøstland, var både redaktør for tidsskriftet Germaneren med idealistisk NS profil, og han var en av de første i Norge som meldte seg frivillig til å kjempe på nazistenes side på østfronten. Her ble han vitne til store folkemord og jødepogromer i nåværende Ukraina. Divisjon Wiking, som Per Pedersen Tjøstland var med i, skulle gjennom dette herde sitt germanske vikingblod og rense vekk alt uønsket slik som jøder, sigøynere og folk med funksjonshemming. Han var med på og var vitne til helt ufattelige mennesklige lidelser, samtidig var det dette nazistene, inkludert han selv, ønsket og oppfordret til.

Ida Jacksen oppsporer kilder og intervjuer familiemedlemmer for å følge i morfarens fotspor, og hun løser oppgaven veldig godt. Hun har stor vilje til å sette seg inn i hva som kunne få morfaren til å melde seg inn i NS og handle slik han gjorde. Han er tross alt en av hennes nærmeste og en morfar som hun var svært glad i og som var en støttende person for henne i oppveksten. Nettopp det at hun har et så sterkt personlig forhold til den Per Pedersen Tjøstland, gjør at vi som lesere får et unikt innblikk i biografien til en nazist og nazismen som ideologi i praksis.

Selv om jeg har lest om dette i historiebøker tidligere, levendegjorde denne personlige historien temaet på en sterk måte, og den gir god innsikt i nazistenes ideologi og propagandavirksomhet. Dette er en god bok som jeg vil anbefale både til elever og lærere i vgs.

Simon Stranger: De som ikke finnes

 

 

Jeg har lest de fleste romanene av Simon Stranger, Mnem er min absolutte favoritt. Stranger skriver om viktige ting slik som den høyst urettferdige verdensorden: Vi i den rike delen av verden kan nyte all verdens goder på bekostning av at mennesker i de fattige landene produserer billige varer for oss. I siste bok tok han opp klesvareproduksjonen. Vi har godt av å tenke over slike ting.

 

I denne boka tar han opp problemet med flyktninger uten papirer,  i De som ikke Finnes. Emilie og Samuel blir kjent med hverandre på Kanariøyene hvor hun er på ferie og Samuel lander som båtflyktning fra Afrika. Senere kommer han til Norge og uventet banker han på døra hennes. Emilie takler ikke dette så bra, hun vet rett og slett ikke hva hun skal gjøre for å hjelpe ham. Det er lettere å tenke gode tanker om mennesker i Samuels situasjon når de er langt borte enn når noen konkret banker på døra og trenger hjelp. Boka tar opp både Emilies og Samuels synsvinkler i annethvert kapittel.

 

Jeg syns Simon Stranger forteller på en god måte, det er en sterk fortelling, spennende og medrivende.

 

Boka er utgitt som ungdomsbok og er lett å lese. 

We the Animals av Justin Torres

Justin Torres er en ung amerikansk forfatter som har debutert med en høyst leseverdig roman:
We the Animals.

Det er tre brødre som vokser opp i upstate New York. De er viltre og rampete, hjemmet er ofte kaotisk. Moren jobber skift på et bryggeri, faren tar strøjobber som det faller seg, og jobbene er ikke alltid av lovlig karakter. Moren er hvit, faren puertoricaner. Guttene har masse energi og fantasi, men må ofte klare seg selv, både hjemme og ute på gata. De er med andre ord sårbare, vanskelig for å klare seg på skolen, og som leser blir man både sjarmert og bekymret for hva som kan skje med dem.

Foreldrene er unge og sliter med økonomi og med å holde familien sammen. Det er mye ømhet og kjærlighet dem i mellom, men også vold og overgrep. Torres velger ut gode episoder og beskrivelsene er overbevisende og fargerike. Siste del av boka har en annen karakter: Den ene av brødrene får ordet, og vi skjønner at han strever med sin identitet og seksuelle legning. Denne delen av romanen syns jeg ikke er like godt integrert i fortellingen som den øvrige. Men alt i alt er det en god oppvekstskildring.

Now a boy is of all wild beasts the most difficult

to manage. For by how much the more he has

 the fountain of prudence not yet fitted up, he

becomes crafty and keen, and the most insolent

of wild beasts. On this account it is necessary to 

  bind him, as it were, with many chains.

 - Plato, The Laws (sitat fra boka)

Biblioteket har boka på engelsk.

Frode Grytten og eit dikt til ungdommen

Frode Grytten. Foto: Hans Jørgen Brun, Samlaget

Frode Grytten er en mangslunken forfatter og journalist, og en av våre kjære folkelige forfattere med apell til ungdommen ikke minst.
Han har skrevet både noveller, lyrikk, reiseskildringer og essays, og har dessuten vært aktiv på sosiale medier. En av de mest utlånte nynorskromanene i biblioteket er Bikubesong, kollektivromanen fra 1999, bygd opp omkring menneskeskjebner i murboligen på industristedet Odda. Mange av oss har sett oppsetningen på Det Norske Teatret med musikk av The Smiths som en viktig ingredients.

Diktet som jeg vil dele er kjent fra media etter 22. juli, og kan vel sies å handle om å kjempe, et tema som også er aktuelt i andre situasjoner og andre verdensdeler enn vår egen. Det er et sterkt dikt hvor gjentagelsen er et viktig språklig virkemiddel. Jeg fant det i en ny norskbok: Norsk for yrkesfag 1 & 2
(2014). Aschehoug.

(eit dikt til ungdommen)

skyt meg i venstre arm, og eg skal kalle såret solidaritet
skyt meg i høgre arm, og eg skal kalle arret samhold
skyt meg i kjeven, og eg skal heve røysta mi
skyt meg i kneet, og eg skal reise meg igjen
skyt meg i hofta, og eg skal løpe raskare
skyt meg i brystet, og eg skal jobbe mot all urett
skyt meg i auget, og eg skal sjå verda klarare
skyt meg i øyret, og eg skal høre dei nye røystene synge
skyt meg i hjartet, og eg skal rope: vår kjærleik lever

Frode Grytten