Dette er en av de mest grusomme romanene jeg har lest overhodet. Cormac McCarthys ”The Road ” er til sammenligning en vakker roman midt i all elendighetskildringen. Men den uhyggelige skrekkfølelsen man som leser får, når man leser om et samfunn som har mistet de fleste humane verdier, er noe av den samme i begge bøkene. I et samfunn uten noen form for beskyttelse for syke, gamle, kvinner og barn foregår det bestialske handlinger man nesten ikke kan tenke seg muligheten av.
Menneskene i dette samfunnet lever på en enorm søppeldynge. Jeg blir fristet til å si sivilisasjonens søppeldynge. De lager seg skjul av gamle rustne metalldeler, der er grusomt varmt og tørt, svalende skygger og vegetasjon finnes det lite av, vann er mangelvare. Det manes fram et bilde av et sted som egentlig er håpløst uegnet til å skape seg et verdig liv. Vi skjønner at det finnes en verden utenfor dette samfunnet, for av og til kommer et fly sveipende over dem og slipper ned esker med kjeks, medisiner og andre saker de har bruk for.
Hovedpersonen i romanen er en ung gutt. Han opplever at familien hans er i oppløsning. Faren er den sterke og robuste, og han har makt over de andre familiemedlemmene. Søstrene og moren har fått en snikende dødelig sykdom, og faren er ikke nådig, full av forakt som han er for alt som er svakt og elendig.
Gutten er egentlig litt av en filosof, han undrer seg over liv og død og alle prosessene som foregår i menneskene. Han har empati med de syke og han har et spesielt forhold til farfaren sin som er en slags gammel vismann. Det er også farfaren som har en fiolin, og gjennom den en slags hukommelse tilbake til en tid hvor alt var annerledes, da fiolinen fiolinar var, og menneskene spilte, danset og sang.
Spenningen mellom den ytre harde verden uten noen nåde, og den unge guttens sårbarhet er noen av de fineste partiene i boka.
Jeg syns at Leikvoll har skapt et litterært univers som i all sin gru, har en sterk kraft i seg. Språket er nøkternt og rett fram, og synsvinkelen sett fra den unge gutten og hans opplevelse av alt det grusomme han opplever er troverdig. Han vil både være sterk og hevde seg, samtidig som han opplever at alle myke verdier, som spirer i ham, blir tråkket på.
Emneord:
Sivilisasjonsundergang
Dystopi
