Verdens bokdag 23. april

Verdens bokdag eller World Book and Copyright Day, ble innstiftet av UNESECO 1995 og hvert år siden markeres den 23. april med aktiviteter over hele verden.


Arrangementer verden over oppmuntrer til lesing og til utgivelse av bøker. Bokdagen kaller på internasjonal solidaritet. FNs verdenserklæring slår fast alle menneskers rett til frie meninger og rett til fritt å skaffe seg informasjon. Disse rettighetene krenkes i mange land der forfattere forfølges, fengsles og henrettes. UNESCO arbeider også for å styrke leseevnen hos folk og verne om forfatteres opphavsrett.


http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag

Hentet fra FN-sambandet (2016). http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag

I biblioteket feirer vi dagen med gratis bøker, bokstav kjeks og te hele dagen.

VELKOMMEN! Finn en bok til deg selv eller en venn.



God leseopplevelse!

Kilder:
FN-sambandet (2016).Verdens bok- og opphavsrettsdag. http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag
Nilsen, Anne Grete. (2015, 13. mai). Verdens Bokdag. I Store norske leksikon. Hentet 18. april 2016 fra https://snl.no/Verdens_bokdag.

Nytt år med bøker og lesing

Siden dette er det første blogginnlegget mitt i 2015 har jeg lyst til å si noe om bøker og lesing og fant en herlig tekst av Odd Børretzen som jeg vil dele:

Noen sier man blir klok av å lese bøker

Noen sier man blir klok av å lese bøker. Jeg har lest, i bøker, hver dag i 65 år, men kan ikke si jeg har merket noe videre klokskap. Men moro har det vært:

Jeg har vært med på jordomseilinger under vann, jeg har kjempet for dronningens ære og gått over snøen på Kilimanjaro. Jeg har hørt Sokrates tale på torget i Athen og vært med på Faraos begravelse i pyramiden.

Jeg har ført et rikt liv og vært bokslave i 65 år,
Kanskje burde helsemyndighetene forlange en advarsel, trykt på alle bøker: "Boklesing er vanedannende"

Jeg mener; sånn at folk som begynner med den slags, vet hva de risikerer.

Jeg har vært lesehest i 65 år uten å ha blitt klok av det, men jeg har ført et rikt liv.
Jeg har ikke hørt om noen som har lest seg fra gård og grund, men det har kanskje hendt?

Jeg er nok det som kalles "bokoman" eller "litteraturiker". En bokslave.

Kanskje burde helsemyndighetene forlange en advarsel på alle bøker: "Overdriven bruk av bøker er, kanskje, helsefarlig".

Jeg mener; sånn at folk som begynner med den slags, vet hva de risikerer.

Det er det med bøker at de står der, i bokhylla, uten en lyd.
Du kan hente dem fram og leve med dem uten å trykke på en eneste knapp. De sier sitt, bøkene, lydløst, og uten å bruke batterier.

Du kan lese dem utendørs.
Men du blir kanskje slave av dem.

Kanskje burde de ha en advarsel:
"Lesing av bøker er vanedannende"
Jeg mener; sånn at de som begynner med den slags, vet hva de risikerer.


Hentet fra: Odd Børretzen. Da sier vi alt dette.
Lars Ulseth (red.). 2014, Aschehoug

Å lese, å lytte...

Jeg har nettopp lest en bok om litteratur og hvordan den  på mange måter binder oss mennesker sammen. Å lese er som å komme på innsiden av andre menneskers liv og erfaringer, og samtidig kommer vi også nærmere oss selv.


Boken heter Sammen hver dag og er skrevet av Kaja Schjerven Mollerin. Hun skriver gode essays om blant annet Seamus Heaney, Susan Sontag, George Orwell, Bob Dylan, Arundhati Roy og flere andre. Å lese om litteratur er givende, det gir oss nye perspektiver og åpner for å se et forfatterskap i nye sammenhenger.


I sitatet nedenfor syns jeg hun peker på noe helt essensielt om å lese:


Å lese er en personlig erfaring. Om litteraturen i dag kan påvirke noe som helst, er det vel først og fremst den lesendes opplevelse av eget liv. Men litteraturen gjør oss også oppmerksomme på de livsvilkårene vi som mennesker deler, den lar oss se hvordan tilværelsene våre griper inn i hverandre, og på hvilken måte en felles verden er vevd inn i hver av oss (Mollerin, 2012 s. 9).

Lesekyndighetens dag 8. september

Som vanlig hørte jeg  på P2 i dag. Da ble jeg gjort oppmerksom på at 8. september er FNs internasjonale dag til fremme av lese- og skriveferdigheten.

I Mytekalenderen 8. september
finnes dette sitatet om lesingens gleder:

Jeg leser i taushet, slik at de versene jeg leser og ber kan fylle meg med fryd. Og når gleden ved å skjønne dem gjør meg stum, går jeg som i en drøm inn i en tilstand hvor mine sanser og tanker er konsentrert. Når jeg så har forlenget tausheten en stund, stilner minnenes tummel i mitt hjerte, og mine innerste tanker sender uavbrutt gledesbølger gjennom mitt sinn; disse stiger så plustselig til en fryd i mitt hjerte, langt større enn jeg hadde forventet.

Det var den hellige Isak av Syria som har har gitt oss denne skildringen.

Ingen naken dame på forsiden

Vi har fått en ny bok i biblioteket om sakprosa som er kjempefin, og gir en god oversikt over hvor mange forskjellige spennende tekster som inngår i denne sekkebetegnelsen. Ivo de Figueiredo sier i innledningen:
Love is all around you. Og det er sakprosaen også, enten du leser en avis, en togtabell, biografi eller reisehåndbok.
Boken er delt opp i ulike emner, som kjærlighet, hverdag, frihet, Norge for nordmenn med mer. Tekstene under hvert emne er fra ulike forfattere og ulike undersjangre.
Her er et lite utdrag fra boka som handler om hvordan tekster kan forandre virkeligheten. For alle tekster har mulighet til å forandre virkeligheten, selv om ulike tekster forandrer på ulik måte.

Her er værmeldingen utgangspunktet for refleksjon over teksters eksistens og virkning på oss:

Du står opp en morgen sent i august, skolen har nettopp begynt, du lurer på hva du skal ha på deg, eller om du skal dra å bade om ettermiddagen. Når du kikker ut av vinduet, ser du skyer og sol om hverandre. Så skrur du på radioen, og får vite hva meterologene mener: "Torsdag og fredag: Kysten av Østfold sørøstlig bris, i kveld forbigående kuling, 12 m/s. Oppholdsvær og perioder med sol. Fra sent i kveld regnbyer, utrygt for torden"

Når du går ut av døra litt senere, kan du kjenne det lille stinget av glede - det er nesten som en skrekk - når varmen fra sensommersola treffer deg skarpt i ansiktet, det svir en anelse før du venner deg til det. Himmelen, sola og været og skyene over deg er virkelige, de finnes. Men teksten du hører på, fra Meterologisk institutt, den finnes også, den er virkelig; når du skrur på radioen, treffer lydbølgene øregangene dine. Det er lett å glemme at alle tekster også er ting i verden, at de er virkelige på et like konkret og håndfast vis som alt annet du omgir deg med: menneskene du møter om morgenen, dørklinka du tar i når du går ut, boka du holder i hendene nå.

Men boka er også inne i hodet ditt, og på den måten forandrer den virkeligheten. Etter å ha hørt værmeldingen justerer du dagen. Regnjakka lar du ligge hjemme. Badeturen holder du fast på. Men den løse planen om å treffe venner ute på kvelden blir skrinlagt, på grunn av tordenværet. Og når du ser ut av vinduet igjen, ser verden bittelitt anderledes ut. Skyene får deg ikke lenger til å tro at det snart vil regne. Glimtene av sol gjør deg ikke lenger fullt så optimistisk. Været du ser, har fått en annen betydning. Fordi nå du ser på været gjennom teksten, ordene på radioen har blitt en del av kroppen din, kommenterer hva sansene forteller deg, styrer det du ser.

Fra Ingen naken dame på forsiden- norske sakprosatekster 2011

Reading

Reading is like thinking
like praying
like talking to a friend
like expressing your ideas
like listening to other people's ideas
like listening to music...
like looking at the view
like taking a walk on a beach.

                               -Roberto Bolano 2666

å lese...

Gode lesesituasjoner er viktig. Vi kan vel alle relatere til opplevelser med høytlesning i klassen. For min del var dette faktisk de første store leseopplevelsene mine. Læreren på barneskolen leste høyt fra blant andre Frendeløs av Hector Malot og Veien til Agra av Aimeé Sommerfeldt. Nye verdener åpnet seg opp - landskaper, lukter, farger og menneskeskjebner ble levende og nærværende. Det var fantastisk!! Bildene og historiene sitter i meg over 40 år etterpå!

Jeg har nettopp lest Karl Ove Knausgårds bok Min kamp, fjerde bok, og der fant jeg en beskrivelse av en god lesesituasjon i klassen som jeg vil formidle videre.

I boken er Knausgård lærervikar i Nord-Norge på en barne- og ungdomsskole.

Dette er Knausgårds beskrivelse:

…og så, de siste tyve minuttene leste jeg høyt for dem. Da jeg tok fram boken og begynte å lese, gled de ned fra plassene sine og satte seg i en ring på teppet foran meg, det gjorde de alltid, det måtte være noe de hadde vent seg til i første eller andre klasse, og jeg likte det, det føltes som jeg gav dem noe varmt og trygt. Eller rettere, at de gjorde om en vanlig situasjon til noe varmt og trygt. Tomme i øynene satt de og hørte på de orientalske eventyrene, liksom vendt inn i seg selv, som om de satt foran sin sjels brønn, midt ute i sinnets ørken, og så alle disse kameler, all denne silke, alle disse flygende tepper, alle disse ånder og røvere, moskéer og basarer, all denne flammende kjærlighet og brå død, bølge som luftspeilinger over den blå og tomme bevissthetens himmel. At det knapt kunne tenkes en verden fjernere fra deres, der de satt helt på kanten av verden, i fullkomment mørke og isnende kulde, spilte ingen rolle for dem, dette foregikk i deres indre, der gikk alt an, der var alt lov.

(Karl Ove Knausgård: Min kamp, fjerde bok s. 381)

Å lese...

Som innledning til denne bloggen har jeg valgt et sitat av Erna Osland som jeg syns sier noe vesentlig og viktig om det å lese:

Å leve og å lese er same manøver. Du må leve deg inn i ei forteljing. Setje eigne kjensler inn i møtet med det nye, det andre, dei andre. Du må være deg sjølv og samtidig den du les om. Skrift fører til selvinnsikt om deg sjølv og andre, den hjelper deg til å finne fram i tilveret. Skjønnlitterær tekst fører deg til livet. (Erna Osland)