Ungdommens kritikerpris 2018

2STC fra Lillestrøm vgs har vært med i juryen for Ungdommens kritikerpris 2018.
Her er begrunnelsen for årets vinner: Demian Vitanza: Dette Livet eller det neste. Gratulerer til 2STC og norsklærer Ingrid Krogh Nøstdal for en fantastisk innsats!!

Kristine Orten leser jurybegrunnelsen

De siste fire månedene har vi lest, debattert og diskutert de åtte nominerte bøkene som kom ut i fjor. Vi har jobbet veldig forskjellig, men også veldig grundig med dem. Noen klasser har laget podcaster om bøkene, andre har skrevet analyser og særemne, eller diskutert i grupper og i plenum. Vi kan trygt si at årets nominerte bøker har vært veldig interessante å lese og at de har engasjert mange, men i storjuryen så vi raskt at det var en historisk enighet om hvem som skulle vinne.

Mange interessante temaer har blitt belyst i årets bøker, og vi har sett mye bevissthet rundt form og på hvilken måte man tar opp temaer på. Årets vinner har både en unik og interessant form og mange spennende og viktige tema. Det var kombinasjonen av dette som gjorde at den hevet seg over de andre bøkene.

Årets vinner er en av flere bøker som ser på en annen side ved samfunnet enn den vi blir presentert for i media, og den gir et annet syn på et velkjent tema. Boken er dagsaktuell, har en politisk side og fikk oss til å tenke og reflektere lenge etter at vi var ferdig med å lese den.

Boka forteller en viktig historie på en menneskelig måte. Den tar oss med på en reise som omfatter et helt liv, fra en vanskelig oppvekst og det å mangle tilhørighet, til det å finne mening og fellesskap i religion. Forfatteren tar opp mange viktige og aktuelle temaer som innvandring og integrering, identitet, politikk, krig og terror, samt religion og kulturforskjeller.

Vi mener at dette er en utrolig viktig bok, både på grunn av temaene den belyser, men også på grunn av den nye vinklingen vi får. Boken gir et innblikk i hvordan en ung gutt formes av samfunnet, kulturen og religionen som omgir ham. Fremmedkrigeren gjøres mindre fremmed ved at vi får hans historie i hans eget muntlige språk. Fremmedkrigeren går fra å være et begrep i media om personer som tar ufattelige valg og gjør grusomme og uforståelige ting, til å bli et menneske vi kan føle med og forstå.

Boken er skrevet på en slik måte at man ikke trenger noen bakgrunnsinformasjon for å sette seg inn i historien.  Selv om den fokuserer mye på forståelse og går i dybden på kompliserte tema og hendelser er den lettlest. Det synes vi er imponerende. Alle lesere ble inkludert i opplevelsen av boken.

I tillegg til å belyse interessante tema synes vi romanen har en spennende og eksperimenterende form. Historien er basert på et virkelig liv, men det er tydelig at forfatteren har tatt mange kunstneriske valg underveis og bearbeidet stoffet på sin måte. Forfatteren bruker både virkeligheten og fiksjonen for å få fram fortellingen på en tankevekkende og gripende måte.

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor. Det er med glede vi kan fortelle dere at vinneren av Ungdommens kritikerpris 2018 er Demian Vitanza med romanen Dette livet eller det neste.

Stille natt og Samtale ventar

Klasse 2STD har laget sammensatte tekster av bøkene som de leste til Ungdommens kritikerpris.
De har bearbeidet tekstene og gitt dem et kunstnerisk uttrykk.
Her vises et par av tekstene Stille natt av Hovland som tegnefilm og Samtale ventar av Marit Eikemo som film.





Samtale ventar:

Kronikk i Aftenposten 10. mars 2012

Er samtiden virkelig så trist?
Av Erik Rustad Markussen 2STD
Elev i juryklasse til Ungdommens kritikerpris ved Lillestrøm videregående skole

Bøker skrevet av forfattere som Stig Sæterbakken, Thomas Espedal og Ragnar Hovland ga meg noe som jeg ikke ventet å oppleve. Ved begynnelsen av hver eneste bok var optimismen stor, og jeg gledet meg til å sette i gang med lesingen. Men raskt skjønte jeg at gleden ikke ville bli så stor, og at forfatterne selv skulle gjøre det hele til en urovekkende trist og sorgfylt affære. For alle de åtte bøkene var preget av en absurd tristhet, som nesten ødela lesegleden.

Som elev ved Lillestrøm videregående skole ble jeg kastet ut i dette litterære virvaret da min klasse ble plukket ut som juryklasse til ungdommens kritikerpris. Prisen er anerkjent, og det er en stor ære for enhver forfatter å bli utnevnt som ungdommens favoritt. Så i november fikk jeg åtte hardpakkede tekster kastet i fanget, med ordre om å lese. Og jeg leste.

Tristheten selv

De neste månedene ble med andre ord Stieg Larsson, Khaled Hosseini og David Lagercranz byttet ut med norske forfattere, som ifølge NRK-kritikeren Knut Hoem skulle være av ypperste kvalitet. Kosestundene på sengekanten ble dermed omgjort fra nervepirrende krimmysterier til langtekkelige og triste handlinger på den norske landsbygda. For etter min mening går det en rød tråd gjennom disse åtte bøkene. Og jeg tror jeg vil gi den røde tråden et så enkelt kallenavn som tristheten selv.

Den første boken jeg forhåpningsfullt angrep var Samtale ventar, skrevet av hordalendingen Marit Eikemo. Handlingen utfolder seg i en avsidesliggende bygd på Vestlandet, hvor hovedpersonen sliter med å bli inkludert. Jeg kan ikke huske om bygda led under konstant dårlig vær, men i mitt hode var handlingen alltid preget av enten regn, sludd, snø eller slaps. Og når den noe tvetydige avslutningen ender med at hovedpersonen også dør av ensomhet og kulde, ble jeg som leser ikke spesielt glad til sinns.

Sorgfylte hendelser

Og derfra fortsatte sammensuriet av sorgfylte hendelser. I Tomas Espedals Imot naturen kjemper jeg-personen med kjærligheten, og må til slutt gi tapt. I sin egen bolig river kjærlighetssorgen sjelen hans i stykker, mens han sakte, men sikkert råtner av jævelskap og fordervelse. Og videre i Ragnar Hovlands Stille natt fortelles en historie om en forfatter med skrivesperre. Allikevel klarer Hovland å konstruere små morsomheter nå og da, men helhetlig er også dette verket sammensatt av negative forhold som psykiske problemer, melankoli og uærlighet.

Og det stopper ikke der. I Ingvild Rishøis novellesamling Historien om fru Berg får vi innsyn i flere settinger, som alle er preget av store og små problemer. Fra kjærlighet og utroskap til autisme og ignoranse pløyer det lille verket seg gjennom triste temaer på en repeterende måte. I det episke diktet Jimmen, av Øyvind Rimbereid, er også sorgen sentral, sorgen over de store omveltningene som foregår i Norge. Romanen Ismannen av Anders Bortne er som Ragnar Hovlands verk finurlig og artig på sitt vis, men også her tas psykiske problemer opp på en dyp og alvorlig måte.

God overraskelse

De neste romanene må jeg ærlig innrømme at jeg ikke lenger gledet meg stort til å lese. Grunnen? Jo, fordi jeg allerede hadde lest nok sorgfylte og kjedsomme historier, og når titlene på de gjenværende inneholdt ord som natt og stillhet så det ikke spesielt lyst ut. Men her fikk jeg meg en god overraskelse, gjennom Stig Sæterbakkens roman Gjennom natten. Nylig avdøde Sæterbakkens siste verk var både spennende og lettlest, selv om også romanen handlet om forhold som ikke akkurat gjør deg glad til sinns. Og fra denne lille oppturen var neste roman ut nok en skuffende nedtur. I Merethe Lindstrøms Dager i stillhetens historie følger vi et eldre ektepar som har inngått en stilltiende pakt. Innledningen lover mye, mye som aldri leseren får oppleve. Igjen en trist affære, som jeg og mine klassekamerater i plenum dømte nord og ned.

Mye lærdom

Jeg må likevel tilstå, at mens jeg leste om all sorgen og fortapelsen, begynte jeg å tenke på at det også lå mye lærdom i disse bøkene. Gjennom å lese de nominerte verkene opparbeidet jeg uten tvil en god forståelse av norsk samtidslitteratur. Og det jeg også begynte å bryne de små grå på, var om innholdet i disse åtte bøkene var en god gjenspeiling av hvordan samfunnet vårt egentlig er pr. dags dato. Og da spør jeg meg raskt hvorfor.

Hvorfor preger denne tristheten og sorgen romanene som kritikerne lovpriser? Hvorfor tas så alvorlige og sorgfylte problemer opp, og hva sier de om oss?

I 1871 uttalte litteraturviteren Georg Brandes "at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt". Av mange blir dette sett på som starten av den nordiske realismen på slutten av 1800-tallet. Grunnen til at jeg nevner dette, er at jeg mener vi kan finne likhetstrekk mellom realismen på 1800-tallet, og litteraturen som blir utgitt i dag. Det virker som at både da og nå ble alvorlige og gjerne triste temaer tatt opp for å debatteres.

Postrealistisk epoke

Om de i dag bevisst tas opp for at folket skal diskutere disse spørsmålene kan ikke jeg fastslå, men at tekstene i alle fall får folk til å tenke er jeg rimelig sikker på. Og da popper igjen utallige spørsmål opp i hodet mitt. Hvorfor stiller vi slike alvorlige og vanskelige spørsmål til oss selv? Hvorfor ønsker vi å ta opp slike problemer nå? Betyr dette at vi på ny har entret en postrealistisk epoke, ikke bare i litteraturen, men også i sosiale sammenhenger? Og til slutt, hvorfor er litteraturen i dag slik som den er? Er samtiden virkelig så trist?

~

Stig Sæterbakken ble hedret av ungdommen

2STD på trappa foran Litteraturhuset

Torsdag 1. mars på Litteraturhuset satt en fullstappet Wergelandssal og ventet på å få vite hvem som hadde fått Ungdommens kritikerpris 2011/12. 

Ni videregående skoleklasser fra hele landet har de siste ukene diskutert seg fram til en vinner blant åtte av fjorårets beste skjønnlitterære forfattere. To bøker kjempet om prisen helt til slutt - Gjennom natten av Stig Sæterbakken og Ismannen av Anders Bortne. To romaner som begge handler om å miste noen man er glad i. Sæterbakken gikk til topps og ble årets vinner, noe som ble veldig spesielt fordi Sæterbakken døde i januar i år. 

Juryen begrunnet valget med at Gjennom natten er en bok som griper leseren fra første stund. Alle avsnitt er vakre. Den beskriver både bunnløs sorg, svik og stormende forelskelse, og har innslag både av realisme og fantasi. Den er spennende og skaper rom for ettertanke. Den får oss til å tenke på hvor flyktig lykke kan være, som et lys som slås på og av. 

Klasse 2STD fra Lillestrøm videregående har sammen med de andre juryklassene bidradd til mange gode lesninger av av disse bøkene. Det er en en utrolig fin pris å få for en forfatter. Ungdommen er en uensartet gruppe og leser med stort alvor og kritisk blikk. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var med på utdelingen for tredje år på rad og kalte det "vårens vakreste eventyr". Hun pekte på at mange nok har fått en leseropplevelse de ellers ikke ville fått. Hun siterte Lars Saabye Christensen: "Hvis ikke litteratur fantes ville mange tanker blitt usynlige" og Jan Erik Vold: " En samtale om litteratur er alltid en samtale om livet" . Og det summerer opp noe av det mest essensielle med å lese og samtale om litteratur. 

Espen, Christopher, Simen og Divya fra 2 STD og Lars fra 2 MUS sørget dessuten for en knallbra åpning på arrangementet med å synge og spille "Warwick Avenue" av Duffy. 2STD og lærer Karianne har virkelig gjort en kjempejobb de siste månedene og dette ble en flott avslutning på prosjektet. 

 Det ble en minnerik og lærerik dag på Litteraturhuset for alle oss som fikk delta. Den avsluttet med spennende samtaler med alle de seks forfatterne som var til stede - Anders Bortne, Ingvild Rishøi, Øyvind Rimbereid, Marit Eikemo og Merethe Lindstrøm. Redaktøren Herdis Eggen fra Cappelen Damm representerte og mottok prisen på vegne av avdøde Stig Sæterbakken. Hun framhevet betydningen av prisen for framtidige generasjoners lesere av forfatterskapet.

Ungdommens kritikerpris 2011/12

Leseperiode nesten i mål

Klasse 2STD er nå inne i siste fase av leseperioden med Ungdommens kritikerpris 2011-12. De skal ha lest 8 bøker fra november til februar. Thea, Emilie og Michael stilte opp i biblioteket for å dele noen av sine erfaringer når det er ca 3 uker igjen til leseperioden avsluttes 20. februar.

Hvor langt er dere kommet med lesingen?

Thea og Michael har lest seks bøker hver og Emilie har lest fem bøker. De har inntrykk av at de fleste er ivrige, noen i klassen har allerede lest alle åtte bøkene ferdig.

Har det vært vanskelig å finne tid til lesingen?

Klassen har ikke hatt andre norsklekser i denne perioden, så det har gått bra selv om motivasjonen ikke alltid er på topp. Man må sette av tid, være fokusert. Det er ikke helt det samme som lystlesing, så man må bestemme seg for at nå skal jeg lese og legge til rette for det. Åtte bøker kan være litt i overkant mye å komme igjennom. Seks til syv bøker kan være mer passe.

Hvordan har læreren (Karianne) organisert lesepeiodene?

Klassen har fått avspasere i norsktimene for å lese hjemme. Det har fungert bra, elevene får konsentrert seg bedre om lesingen hjemme. De har bare hatt noen få leseøkter på skolen.

Hvordan blir bøkene dere har lest knyttet til vurderingskriterier i norskfaget?

Elevene har kunnet bruke bøkene i besvarelser til to norsktentamener, og læreren har også lagt Skjønnlitterært program til andre klassetrinn istedet for tredje klassetrinn. I det prosjektet skal elevene ha en muntlig gruppeframføring (3-4 elever) av en av bøkene. De får ganske fritt spillerom og kan velge framføringform, for eksempel dramatisere teksten. Dette skal de bruke en fagdag til.
Alle har dessuten skrevet to tekster basert på bøkene, en på bokmål og en på nynorsk.

Tar dere notater underveis når dere leser?

Det blir litt notater. Spesielt under lesingen av diktsamlingen av Rimbereid - Jimmen føltes det nødvendig med notater, og det var nødvendig å lese den teksten flere ganger. Ellers er det viktig å lese nøye og å se etter virkemidler. De ser også på nettet etter omtaler av boka for å få en mening om hva andre syns.
De bøkene man får en god følelse for og som man kan leve seg inn i, husker man som regel også godt, det er alle tre enige om.

Hva slags kvaliteter ved boka er viktige når dere ikke liker en bok?

Lite handlig, handlingen kommer ikke videre, stillstand, ingen høydepunkter er de tingene både Thea, Emilie og Michael trekker fram som lite attraktive. Også starten på boka er viktig, hvis ikke starten er fengslende blir det vanskeligere å fortsette.

Har dere noen favoritter så langt?

Thea stemmer på Imot Naturen av Tomas Espedal, Michael har Ismannen av Anders Bortne som favoritt og Emilie har Gjennom natten av Stig Sæterbakken på førsteplass. Så her er det duket for diskusjoner i klassen allerede.

Har dere begynt å forberede dere i klassen til Storjurymøte i Oslo 23. februar?

Caroline og Kjersti skal være klassens representanter på Storjurymøtet.
Klassen har begynt å velge ut bøker. De har delt klassen inn i åtte grupper, en for hver av bøkene. Hver gruppe forfatter en liten tekst om en av bøkene og presenterer den for resten av klassen. Avstemmingen skjer ved at man stemmer ut bøker til man sitter igjen med tre stykker som klassen blir enige om at de vil stemme fram på Storjurymøtet.

Har dere noen tips til andre som tenker på å være med på et slikt prosjekt?

Stå på! Få lest flest mulig bøker. Ha et åpent sinn og ikke forhåndsdøm bøkene. Ikke bare les bakpå, gjør deg opp en mening, les selv!

Positivt: Det er absolutt mest positivt med å være med, man får lest veldig mange bøker, man får være kritiker og være med på å gi en bok og en forfatter en litterær pris. Dette er noe helt annet enn lystlesning, man har en oppgave og leser på en annen måte. Man blir kjent med mange nye norske forfattere.

Negativt: Litt for mange bøker.

Det var kjempefint at Thea, Emilie og Michael  fra 2STD ville dele disse erfaringene med oss andre som er veldig spendt på hvem som får Ungdommens kritikerpris i år. Den deles ut på Litteraturhuset torsdag 1. mars klokken 10.30 - 16.

Klasse 2STD får være juryklasse i Ungdommens Kritikerpris 2011-12

Klasse 2STD ved Lillestrøm videregående skole har i år blitt trukket ut blant 40 søkere til å være juryklasse for Ungdommens Kritikerpris. Det er en betydelig litterær pris som har blitt delt ut de siste seks årene i Norge.

Prisen betyr mye for den forfatteren som vinner, og de ni klassene som er med som jury, får lære mye om norsk samtidslitteratur og kunsten å anmelde bøker. Elevene får lov til å stemme fram den boka som de syns er best. Dessuten får de møte alle forfatterne på prisutdelingen, og får lov til å stille spørsmål om bøkene og skriveprosessen.
Nominasjonene skjer ved at tre anerkjente kritikere plukker ut de åtte beste skjønnlitterære bøkene fra 2011. Det kan være enten romaner, noveller eller lyrikk. I år er disse åtte bøkene nominert:

Merethe Lindstrøm: Dager i stillhetens historie (Roman)
Anders Bortne: Ismannen (Roman)
Ragnar Hovland: Stille Natt (Roman)
Tomas Espedal: Imot naturen (Roman)
Marit Eikemo: Samtale ventar (Roman)
Stig Sæterbakken: Gjennom Natten (Roman)
Øyvind Rimbereid: Jimmen (Dikt)
Ingvild H. Rishiø: Historien om fru Berg (Noveller)

Leseperioden for elevene varer fra november til februar, og den siste torsdagen i februar møtes to representanter fra de ni juryklassene til storjurymøte på Litteraturhuset i Oslo. Videregående skoler fra hele Norge er representert, blant annet fra Kirkenes, Vadsø, Bergen, Oslo, Kristiansund og Kristiansand. Der skal klassene diskutere seg fram til hvilken bok de mener fortjener prisen.

Torsdag 1. mars deles prisen ut på et stort arrangement der alle klassene, forfatterne, og pressen er til stede. I fjor holdt kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpningstalen.

Vi på Lillestrøm videregående skole er veldig stolte over klasse 2STD som skal være med og lese åtte bøker på under fire måneder! Vi utfordrer alle interesserte til å være med og lese en eller flere av bøkene! Og vi  ønsker 2 STD lykke til med juryarbeidet og gleder oss til å følge prossessen videre med lesing, litterære diskusjoner, litteraturkveld på skolen med mer.

Ungdommens Kritikerpris: http://www.ungdommenskritikerpris.no/