Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad

Alt begynner en regntung kveld i November. Gard treffer Lucka, og det med et smell! Gard kjører motorsykkel, med musikk på ørene og god fart. Det er umulig å stoppe og han ser ikke Lucka i mørket. En kjærlighetshistorie begynner. De hører sammen nå!

Gard og Lucka er veldig forskjellige. Gard bor i byen, spiller trommer i et band, har verdens blåeste øyne og et krøllete brev i lommen. Lucka er vokst opp på landet, gatekunstner, malerstudent og miljøaktivist.


Allikevel hører de sammen nå. Opplevelser fra fortiden, mørket de begge bærer på.  Gards brev etter faren, Luckas mor som ikke bryr seg. Usikkerheten om framtiden, redselen for ikke å være god nok. Det er bare Lucka som skjønner Gard. De skjønner hverandre. «Sammen skal vi holde himmelen.

Slutten på boken er bokstavelig «hjerterå» og annerledes. Overraskende!



Boken er en fin, annerledes kjærlighetshistorie med utradisjonell slutt som får deg til å tenke.

Lett ungdommelig språk. En bra ungdomsroman med troverdige beskrivelser av følelser og tanker som mange kan kjenne seg igjen i.


Debutroman

Første bok i triologi

Vant Schibsteds manuskonkurranse i 2011.

Schibsted 2012


Bokomtale ved Elisabeth Bach-Gansmo

Ungdomsskulen av Heidi Furre

 

Heidi Furre har nettopp kommet ut med sin andre roman Ungdomsskulen på Flamme forlag.
Ungdomsskolen kan sees som et sted og en tid vi alle har erfaringer med. Kanskje de færreste av oss ønsker oss tilbake dit? Jeg kan i alle fall love at de som leser denne romanen vil ha mange flash backs fra ungdomsskolelivet. Romanen åpner slik:
"Ungdomsskulen er en lang, flat bygning, ein etasje, ingen trapper. Klasserom med grøne tavler og lilla gardiner. Vask med spegel over på gangen. Knaggar langs veggen med jakkene våre på, av og til puttar nokon jakkene i do eller dyttar oss hardt inntil veggen så knaggen borar seg inn i ryggen".


Bare åpningen er nok til at jeg kjenner et gjenkjennelsens ubehagelige sug i magen! Men jeg syns Heidi Furre skriver godt om ungdomsskoletidas hverdager, med mange kjedelige timer, velmenende lærere, skolebuss, venninneskapets opp- og nedturer og den uunngåelige utforskningen av fester, alkohol og kjærester.


Hovedpersonen er Maja. Livet hennes er slettes ikke uten dramatikk. I begynnelsen av romanen hører vi at hun har mistet faren sin i en båtulykke, kanskje selvmord. Og både Maja selv og venninnene Pelagra (Pelle) og Maria har sine utfordringer på familiefronten. Pelagra har en fraværende gresk far som hun forsøker å få kontakt med og Maria ender på psykiatrisk institusjon uten at det er helt klart hvorfor. Og Maja blir dessuten sviktet av en hun tror er en kjæreste. Likevel vil jeg si at Heidi Furre har et nøkternt og saklig språk som på en måte avdramatiserer hendelsene, og jeg liker stilen hennes godt. Jeg syns boka har troverdige karakterer og skildrer den vanskelige ungdomstida på en realistisk måte. Anbefales.



Frode Grytten og eit dikt til ungdommen

Frode Grytten. Foto: Hans Jørgen Brun, Samlaget

Frode Grytten er en mangslunken forfatter og journalist, og en av våre kjære folkelige forfattere med apell til ungdommen ikke minst.
Han har skrevet både noveller, lyrikk, reiseskildringer og essays, og har dessuten vært aktiv på sosiale medier. En av de mest utlånte nynorskromanene i biblioteket er Bikubesong, kollektivromanen fra 1999, bygd opp omkring menneskeskjebner i murboligen på industristedet Odda. Mange av oss har sett oppsetningen på Det Norske Teatret med musikk av The Smiths som en viktig ingredients.

Diktet som jeg vil dele er kjent fra media etter 22. juli, og kan vel sies å handle om å kjempe, et tema som også er aktuelt i andre situasjoner og andre verdensdeler enn vår egen. Det er et sterkt dikt hvor gjentagelsen er et viktig språklig virkemiddel. Jeg fant det i en ny norskbok: Norsk for yrkesfag 1 & 2
(2014). Aschehoug.

(eit dikt til ungdommen)

skyt meg i venstre arm, og eg skal kalle såret solidaritet
skyt meg i høgre arm, og eg skal kalle arret samhold
skyt meg i kjeven, og eg skal heve røysta mi
skyt meg i kneet, og eg skal reise meg igjen
skyt meg i hofta, og eg skal løpe raskare
skyt meg i brystet, og eg skal jobbe mot all urett
skyt meg i auget, og eg skal sjå verda klarare
skyt meg i øyret, og eg skal høre dei nye røystene synge
skyt meg i hjartet, og eg skal rope: vår kjærleik lever

Frode Grytten