Nye bøker i biblioteket med tema psykisk helse

Nye spennende bøker med tema om blant annet vennskap, forelskelse og seksualitet. Litteraturen åpner for å tenke rundt hvordan man har det med seg selv, og viktigheten av å snakke om problemer før de blir for store, og å lytte til andre. "Å lese er å oppdage seg selv og andre!"

Hvorfor føler vi, hvordan holder vi ut og hvordan kan det bli bedre? Bare følelser? De kjennes godt. Og kan gjøre virkelig vondt. Få deg til å være redd, trist, rasende, til og med å ville velge bort livet. Hvordan kjennes det da? Hva skal vi med alle de vonde eller forvirrende følelsene? Hva er det de egentlig forteller oss? Og hvordan skapes de? Dette er en håndbok i følelser for SKAM-generasjonen. (Hentet fra forlagets omtale).

Det skjer mye i korridorene på Sibylla videregående. Der finner man Fride som er så forelsket i Miriam at hen ikke kan tenke på noe annet. Yodit som maler og forsøker å finne sin plass i gjengen. Johannes som leser Karin Boye og forsøker å finne sin plass i livet. Aron, hvis lillesøster Linn fikk alt talent. Og Linn, som lurer på hva hun skal bruke det til. Også er det Sebastian, han som skal kysse en ny person hver måned. Et nyttårsforsett som roter til mye for flere enn ham selv. (Hentet fra forlagets omtale).

Ea er 16 år og ser på seg selv som Miss mis fit. Hun har droppet ut av skolen, og fyller dagene sine med hekling, skriving av sin egen selvbiografi, kunstneriske prosjekter - og spising.Og hun hater alt som er Perfekt. «Hvorfor kan du ikke være litt mer - normal?» spør faren. Men Ea vil ikke være normal. Moren er livredd for at datteren skal bli psykisk syk som tante Edith, som var en eksentrisk kunstner, enormt tjukk, ganske gal og endte med å ta sitt eget liv. Derfor sender hun Ea i terapi. Men Ea er så mye mer enn sin polstrede kropp. Kanskje er hun også til syvende og sist den friskeste av alle? (Hentet fra forlagets omtale).

Bokanmeldelse:https://www.barnebokkritikk.no/trosser-normene/

Null av Gine Cornelia Pedersen

Null av Gine Cornelia Pedersen var hennes debutroman i 2013 og hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den.


Jeg har hatt den på pulten en stund, og det gikk igjen i anmeldelser at den er en eksplosiv roman, "som å lytte til en punk-rock singel". Jeg syns det er ganske treffende beskrivelser. Jeg- personen bare kjører på uten grenser, alt fra sex til å trenge seg inn hos statsministeren, til å kaste egg på rådhusets vegger. Vi har å gjøre en jente som blir mer og mer ekstrem og som til slutt må legges inn på mentalsykehus.


Det som er så fint med den er at den ikke finnes sentimental, at den innimellom er ganske morsom og at jeg-personen har en indre styrke som man bare må heie på.


Skrivestilen er også original, ikke et eneste punktum. Setningene er korte og linjene fyller ikke ut sidene. Den er derfor også en lett bok å komme igjennom til tross for at emnet dreier seg mye om psykisk sykdom.


En bok jeg absolutt vil anbefale  - en skikkelig bombe av en leseropplevelse!


Kilde: Oktober forlag http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Null

Life is What You Make it av Preeti Shenoy

Etter anbefaling fra lærer har biblioteket har kjøpt inn fem gruppesett av engelske bøker som er skrevet av ikke-vestlige forfattere.


Life is What You Make it av Preeti Shenoy er en av titlene og forfatteren er indisk. Dette er en ganske spennende roman som kanskje først og fremst handler om psykisk helse. Romanens hovedperson er Ankita. Hun går på high school, er av middelklassebakgrunn, hun er intelligent, kreativ, har mange venninner og opptil flere gutter blir forelsket i henne. Da jeg hadde lest omtrent halve boken tenkte jeg først at dette er en litt sånn typisk "high school roman". Bortsett fra at det er er India, at hun går på pikeskole og at hun ikke kan være åpen om sine kjærester til sine foreldrene, så kunne det like gjerne foregått i en middelklasse setting i USA. Men så, etter denne første delen med skolefester, kjærlighet, venninnekonflikter og slikt, tar boken en annen og mer dramatisk vending. Ankita er en veldig ambisiøs jente, og som den eneste i sin venninnegjeng kommer hun inn på et av de mest prestisjetunge universitetene i Bombay. Hun flytter dit og finner seg vel til rette. Hun studerer kjempehardt, begynner å jogge, skriver, har et aktivt sosialt liv. Til slutt klarer hun ikke å roe seg om nettene engang, hun sover lite, spiser lite og er ganske hyperaktiv. Etter en slik "topp" hvor hun virkelig føler at hun kan mestre alt, faller hun sammen. Hun klarer ikke å fungere og må få psykiatrisk hjelp.


Jeg syns dette er den mest spennende delen av boken. Hvordan skal hun takle dette, hvordan takler foreldrene det som også har store ambisjoner på hennes vegne. Også i India er psykiske lidelser tabu, og det er ikke lett å sette ord på problemene ovenfor seg selv eller omgivelsene. Hva er verdt noe i livet? Kanskje er det slik at det å skrive en roman om dette åpner opp for å se annerledes på psykiske lidelser, og hva som egentlig betyr noe?