fredag 8. mai 2020

Linjeskift av Joseph Ponthus



"Linjeskift" kan klassifiseres som arbeiderlitteratur ettersom romanen handler om hvordan det er å arbeide i fabrikk. Joseph Ponthus skildrer det harde, ensformige slitet ved samlebånd og skinner i matindustrien med fisk og kjøtt som skal videreforedles. Som leser kan vi virkelig få et innblikk i hvor lange og monotone dagene med slikt arbeid er, hvor utslitt man blir etter en lang arbeidsdag med så mye fysisk slit. Den gir også et unikt og levende bilde på denne type industri, hvor kynisk arbeiderne blir utnyttet, spesielt vikarene som denne hovedpersonen er. Man blir ringt opp en time før og må stille på jobb til lange skift, man må jobbe overtid om man ikke rekker dagens kvote. Og man blir omdirigert dit hvor det trengs mest slik at hverdagen kan bli veldig uforutsigbar.

Samtidig får man et bilde på kjøttindustrien og hvordan dyrene blir slaktet, det er mye blod, innvoller og kadaver. Hvordan hovedpersonen kan spise kjøtt etter å ha jobbet et sånt sted, er ikke lett å skjønne!

Samtidig er språket og formen i romanen vakker og poetisk noe som kan virke motstridende til innholdet. Men Ponthus makter å gi liv til denne fortellingen ved å skive fram scener om både slit, hvile og samhold -  morgenkaffe, arbeidsnon, ta en pause med røyk og kaffe. Og han skriver nærmest i frie vers som et langt episk dikt:

På veg inn i fabrikken
Førestilte eg meg sjølvsagt
Lukta
Kulda
Frakta av tung last
Slitet
Arbeidsforholda
Produksjonslinja
Det moderne slaveriet

Eg kom ikkje dit for å lage ein reportasje
Enda mindre for å førebu revolusjonen
Nei
Fabrikken er for pengane si skuld
Ein jobb for å livnære seg
Som ein seier
Altså er det
Matindustri
Mat
Som dei seier
Ein bretonsk fabrikk for produksjon og transformasjon
og koking og alt slikt av fisk og reker
Eg kom ikkje hit for å skrive
Men for pengane

Det nevnes jo stadig at mye litteratur blir skrevet av og om middelklassens liv og væren. Denne romanen er på mange måter en motvekt til dette, fordi den tar opp arbeiderklassens liv, og spesielt det usikre i å være en som ikke er fast ansatt. Det har jo blitt satt en del fokus på dette de siste årene, blant annet med den nye prisen for arbeiderlitteratur som LO deler ut annet hvert år på litteraturfestivalen i Odda.

Jeg syns absolutt at denne boka fra Joseph Ponthus kommer godt ut av det, og den er oversatt fra fransk til et flott nynorsk av Margunn Vikingstad.





torsdag 30. april 2020

Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad



Alt begynner en regntung kveld i November. Gard treffer Lucka, og det med et smell! Gard kjører motorsykkel, med musikk på ørene og god fart. Det er umulig å stoppe og han ser ikke Lucka i mørket. En kjærlighetshistorie begynner. De hører sammen nå!

Gard og Lucka er veldig forskjellige. Gard bor i byen, spiller trommer i et band, har verdens blåeste øyne og et krøllete brev i lommen. Lucka er vokst opp på landet, gatekunstner, malerstudent og miljøaktivist.


Allikevel hører de sammen nå. Opplevelser fra fortiden, mørket de begge bærer på.  Gards brev etter faren, Luckas mor som ikke bryr seg. Usikkerheten om framtiden, redselen for ikke å være god nok. Det er bare Lucka som skjønner Gard. De skjønner hverandre. «Sammen skal vi holde himmelen.

Slutten på boken er bokstavelig «hjerterå» og annerledes. Overraskende!



Boken er en fin, annerledes kjærlighetshistorie med utradisjonell slutt som får deg til å tenke.

Lett ungdommelig språk. En bra ungdomsroman med troverdige beskrivelser av følelser og tanker som mange kan kjenne seg igjen i.


Debutroman

Første bok i triologi

Vant Schibsteds manuskonkurranse i 2011.

Schibsted 2012


Bokomtale ved Elisabeth Bach-Gansmo




fredag 24. april 2020

Ser du dette? av Sigrid Agnethe Hansen

Foto: Samlaget

Dette er en viktig bok om hvordan sosiale medier kan snu opp ned på livet til en tenåring.
Anna blir forelsket i Lars. Og vi vet hvordan det er å bli forelsket -  å bare tenke på den personen hele tiden, ser alt det fine og gode med den personen. Og man ønsker å være nær. Men så kommer skuffelsen hvis man blir sviktet. Og Anna blir sviktet på en grusom måte.

Boka har en god fortellerstruktur. Sakte blir historien om hva som skjedde rullet ut. Vi får høre hvordan hun har det nå, og hva som skjedde før i annethvert kapittel. Heldigvis har Anna familie og venner som er gode til å forstå og hjelpe.

Her er noen omtaler av boka fra andre på Goodreads:

Ingvild Larsen Røkke
Mar 04, 2020 rated it it was amazing
Shelves: nynorsk
En viktig historie som jeg tror mange unge kan ha godt av å lese!


Marie the Librarian
Apr 08, 2020 rated it really liked it
For en fin og viktig bok. Jeg likte den veldig godt! Og likte at fokuset var på tiden etterpå, og om å komme seg videre. Og hvor vanskelig det er og kan være.


Els
Apr 01, 2020 rated it it was amazing
En viktig bok om ulempene med ungdom og sosiale medier. Livet kan bli snudd opp-ned bare på 10 sekunder.


Henriette Kvaalshagen
Mar 21, 2020 rated it it was amazing
Shelves: e-books, nynorsk, ya-books
Denne var veldig god! Likte alt ved den.
Bør absolutt leses, av alle!


Lill-tove
Apr 15, 2020 rated it really liked it
En veldig fin og sår bok om et aktuelt og viktig tema. Must-read for alle ungdommer, og forsåvidt voksne også.

fredag 24. januar 2020

Draumar betyr ingenting av Ane Barmen

Foto: Gyldendal
Hvis du liker å lese om hvordan det er å være sytten år, gå på videregående og ta jobb på et sykehjem i sommerferien, slike hverdagslige vanlige ting i livet, men samtidig gå og bære på en sorg over å ha mistet kjæresten, kan denne boka ha mye å by på. Den er full av gode iakttagelser av hvordan en syttenåring opplever livet sitt i møte med gryende kjærlighet, vennskap og sorg.

Louise er en jente man blir glad i. Utgangspunktet for romanen er at Louise har flyttet hjemmefra til Ålesund for å gå på videregående. Hun vil bort fra bygda og alt det kjente fordi Tormod, bestevennen gjennom alle år og også kjæreste er død. Hun orker ikke å bli minnet på det hele tiden, og lukker sorgen inni seg. Så får hun beskjed fra moren om at også bestemoren er død, og at hun må komme hjem for å være med i begravelsen og hjelpe til rundt oppryddingen.

Hun drar hjem motvillig. Relasjoner er jo kompliserte, som vi vet. Og når Louise drar hjem til familien viser hun en klart uttalt og for henne berettiget frustrasjon over hvordan både mor, søster og venner kan oppføre seg. Søsteren bryr seg for mye, er opptatt av hus og interiør, den lille sønnen hennes har ingen oppdragelse. Moren er for ettergivende. Tidligere venner er opptatt av teite TV-serier og festing. Louise finner seg ikke til rette, og på toppen av det hele har søsteren hennes Isa skaffet sommerjobb til henne på sykehjemmet i ferien!

I dette hverdagslige familiedramaet er det to ting som er spesielt viktige for Louise og som hun vokser på. Det ene er forholdet til en ny venn William. Hun liker ham veldig godt, og de har en date som er veldig fint beskrevet og vi tenker at dette blir bra for Louise. Men så viser det seg at hun kanskje ikke er klar til å gå videre i et nytt forhold ennå.

Det andre er jobben på sykehjemmet. Hun får et spesielt forhold til Karen som er dement. Først vet hun ikke hvordan hun skal takle Karen som ringer til døde venner, vil stikke av hjem og som hun må hjelpe med alle basisting som toalettbesøk og mating. Men Louise er god på det, hun har hjertet på rette sted, og etter hvert merkes det at hun har stor sympati med Karen og både vil og kan hjelpe til på en konstruktiv måte.

Også den tidligere venninnen Linni viser seg å ha kvaliteter som hjelper Louise når det stormer som verst. Hun minner blant annet Louise på et dikt som hun og Tormod presenterte på skolen sammen og som Linni syns hun skal tenke på. Og det syns jeg også. Jeg håper virkelig at Louise får spille mye orgel!

Leve


å leve
er ikkje akkurat det lettaste som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det