Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad

Alt begynner en regntung kveld i November. Gard treffer Lucka, og det med et smell! Gard kjører motorsykkel, med musikk på ørene og god fart. Det er umulig å stoppe og han ser ikke Lucka i mørket. En kjærlighetshistorie begynner. De hører sammen nå!

Gard og Lucka er veldig forskjellige. Gard bor i byen, spiller trommer i et band, har verdens blåeste øyne og et krøllete brev i lommen. Lucka er vokst opp på landet, gatekunstner, malerstudent og miljøaktivist.


Allikevel hører de sammen nå. Opplevelser fra fortiden, mørket de begge bærer på.  Gards brev etter faren, Luckas mor som ikke bryr seg. Usikkerheten om framtiden, redselen for ikke å være god nok. Det er bare Lucka som skjønner Gard. De skjønner hverandre. «Sammen skal vi holde himmelen.

Slutten på boken er bokstavelig «hjerterå» og annerledes. Overraskende!



Boken er en fin, annerledes kjærlighetshistorie med utradisjonell slutt som får deg til å tenke.

Lett ungdommelig språk. En bra ungdomsroman med troverdige beskrivelser av følelser og tanker som mange kan kjenne seg igjen i.


Debutroman

Første bok i triologi

Vant Schibsteds manuskonkurranse i 2011.

Schibsted 2012


Bokomtale ved Elisabeth Bach-Gansmo

Draumar betyr ingenting av Ane Barmen

Foto: Gyldendal

Hvis du liker å lese om hvordan det er å være sytten år, gå på videregående og ta jobb på et sykehjem i sommerferien, slike hverdagslige vanlige ting i livet, men samtidig gå og bære på en sorg over å ha mistet kjæresten, kan denne boka ha mye å by på. Den er full av gode iakttagelser av hvordan en syttenåring opplever livet sitt i møte med gryende kjærlighet, vennskap og sorg.

Louise er en jente man blir glad i. Utgangspunktet for romanen er at Louise har flyttet hjemmefra til Ålesund for å gå på videregående. Hun vil bort fra bygda og alt det kjente fordi Tormod, bestevennen gjennom alle år og også kjæreste er død. Hun orker ikke å bli minnet på det hele tiden, og lukker sorgen inni seg. Så får hun beskjed fra moren om at også bestemoren er død, og at hun må komme hjem for å være med i begravelsen og hjelpe til rundt oppryddingen.

Hun drar hjem motvillig. Relasjoner er jo kompliserte, som vi vet. Og når Louise drar hjem til familien viser hun en klart uttalt og for henne berettiget frustrasjon over hvordan både mor, søster og venner kan oppføre seg. Søsteren bryr seg for mye, er opptatt av hus og interiør, den lille sønnen hennes har ingen oppdragelse. Moren er for ettergivende. Tidligere venner er opptatt av teite TV-serier og festing. Louise finner seg ikke til rette, og på toppen av det hele har søsteren hennes Isa skaffet sommerjobb til henne på sykehjemmet i ferien!

I dette hverdagslige familiedramaet er det to ting som er spesielt viktige for Louise og som hun vokser på. Det ene er forholdet til en ny venn William. Hun liker ham veldig godt, og de har en date som er veldig fint beskrevet og vi tenker at dette blir bra for Louise. Men så viser det seg at hun kanskje ikke er klar til å gå videre i et nytt forhold ennå.

Det andre er jobben på sykehjemmet. Hun får et spesielt forhold til Karen som er dement. Først vet hun ikke hvordan hun skal takle Karen som ringer til døde venner, vil stikke av hjem og som hun må hjelpe med alle basisting som toalettbesøk og mating. Men Louise er god på det, hun har hjertet på rette sted, og etter hvert merkes det at hun har stor sympati med Karen og både vil og kan hjelpe til på en konstruktiv måte.

Også den tidligere venninnen Linni viser seg å ha kvaliteter som hjelper Louise når det stormer som verst. Hun minner blant annet Louise på et dikt som hun og Tormod presenterte på skolen sammen og som Linni syns hun skal tenke på. Og det syns jeg også. Jeg håper virkelig at Louise får spille mye orgel!

Leve

å leve
er ikkje akkurat det lettaste som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det

Arne Ruset

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen

"Og jeg tenker at det ikke er så ille å skulle dø hvis du virkelig har levd. Hvis du virkelig har elsket. Hvis du har kunnet tilbringe et eneste intenst minutt, noen timer, en dag, en uke et helt liv med Alona Cohen". 

Dette utsagnet fra hovedpersonen i boka Ruben,er veldig beskrivende. Ruben er en drømmer, han drømmer om Alona som han er forelsket i. Og han har en fasinasjon for mennesker som har overlevd dramatiske katastrofer mot alle odds, kanskje fordi han vet at han selv har en sykdom som gjør at han sannsynligvis må dø ung. Han håper selvfølgelig at det ikke skal skje, men han vil i alle fall kjenne at han lever her og nå. Han vil spørre Alona om hun vil bli med på en tur til København, han vil at de skal ha det fint sammen. Vi blir med Ruben og Alona på en intens reise med opp- og nedturer. Levi Henriksen har en fin måte å beskrive hendelser på en hverdagslig og realistisk måte, men samtidig formidle store følelser.

Jeg syns dette er en god roman om vennskap og kjærlighet, hvor mye det betyr å gripe dagen og livet mens man har det.

Dikt til deg - Kjærlighet

 

Jeg har lest flere dikt i det siste. Det er skjønnlitterært program på gang på skolen og elevene kommer til biblioteket og leter etter dikt og noveller med ulike temaer. Kjærlighet er alltid et stort og viktig tema, men krigen, byen, feminisme, mannsrolle, humordikt, psykiske lidelser, er bare noen få av de temaene som dukker opp. Vi på biblioteket er veldig glad for den store, flotte samlingen av diktbøker som vi har på Lillestrøm vgs. Her kan elevene finne det meste.

En av bøkene jeg har lest i heter Dikt til deg - Kjærlighet. Den har en seksjon som heter Kjærlighet i norske dikt mot årtusenskiftet. Der fant jeg et av Cathrine Grøndahl som jeg synes er fascinerende.
Det har en slående utålmodighet i seg både i rytmen, språkbruken og hele diktet som ikke har et eneste punktum, men bare fortsetter videre i et heseblesende tempo. Som en motorsykkel? Det er et dikt som man gjerne leser flere ganger: Hva er det jeget mener som ikke har begynt? Hva er hun så utålmodig etter, hva er det hun egentlig lengter etter, er det Ham med stor H eller?


Hjertet mitt er en motorsykkel

Hjertet mitt er en motorsykkel uten sidevogn
med sete for en bloddreven racerkjører,
skrensende langs innvollene, ikke en og to og
tre hurtiggående elskere Og enda har jeg ikke
begynt Mitt hjerte er skrudd inn i en gal kropp
i en gal tid, er skrudd opp til et hurtig liv,
hvor hjerterkongen skal ha solvogn og døgnet være
drevet til vanvidd Og enda, og enda har jeg ikke
begynt Og mitt hjerte har en skittentøyhaug
liggende her i det innerste kammeret og hiver snart
etter pusten bak en lukket hjerteklaff Mitt
hjerte har også en trygghetsalarm, ulende uavbrutt
utover langs arteriene, lik en barnløs ulvinne
Og enda hjerte mitt er et innbydende kjøttstykke,
stekt i rødvin, vendt i rosmarin, stenket med
sukkersøt glasur, har ingen bitt seg fast,
for enda har jeg ikke begynt Mitt hjerte er
en trofast traver, drømt nord og ned, beina fra
i bråkjekk blygsel av riddere med sjumilsstøvler
Og enda har jeg ikke begynt, men mitt hjerte
har en muskel som kan løfte Ham på strak arm
en gang Han er enda vektløs som en uklar sekvens
i mine drømmer

Cathrine Grøndahl
Opprinnelig fra Riv ruskende rytmer 1994


Cathrine Grøndahl i Store Norske Leksikon:

http://snl.no/Cathrine_Gr%C3%B8ndahl

NRK om Cathrine Grøndahl:

http://www.nrk.no/kultur/litteratur/mamma_-advokat-og-poet-1.6968995