Ungdomsskulen av Heidi Furre

 

Heidi Furre har nettopp kommet ut med sin andre roman Ungdomsskulen på Flamme forlag.
Ungdomsskolen kan sees som et sted og en tid vi alle har erfaringer med. Kanskje de færreste av oss ønsker oss tilbake dit? Jeg kan i alle fall love at de som leser denne romanen vil ha mange flash backs fra ungdomsskolelivet. Romanen åpner slik:
"Ungdomsskulen er en lang, flat bygning, ein etasje, ingen trapper. Klasserom med grøne tavler og lilla gardiner. Vask med spegel over på gangen. Knaggar langs veggen med jakkene våre på, av og til puttar nokon jakkene i do eller dyttar oss hardt inntil veggen så knaggen borar seg inn i ryggen".


Bare åpningen er nok til at jeg kjenner et gjenkjennelsens ubehagelige sug i magen! Men jeg syns Heidi Furre skriver godt om ungdomsskoletidas hverdager, med mange kjedelige timer, velmenende lærere, skolebuss, venninneskapets opp- og nedturer og den uunngåelige utforskningen av fester, alkohol og kjærester.


Hovedpersonen er Maja. Livet hennes er slettes ikke uten dramatikk. I begynnelsen av romanen hører vi at hun har mistet faren sin i en båtulykke, kanskje selvmord. Og både Maja selv og venninnene Pelagra (Pelle) og Maria har sine utfordringer på familiefronten. Pelagra har en fraværende gresk far som hun forsøker å få kontakt med og Maria ender på psykiatrisk institusjon uten at det er helt klart hvorfor. Og Maja blir dessuten sviktet av en hun tror er en kjæreste. Likevel vil jeg si at Heidi Furre har et nøkternt og saklig språk som på en måte avdramatiserer hendelsene, og jeg liker stilen hennes godt. Jeg syns boka har troverdige karakterer og skildrer den vanskelige ungdomstida på en realistisk måte. Anbefales.



Purple Hibiscus av Chimamanda Ngozi Adichie

Hovedpersonen Kambili vokser opp i Nigeria i en velstående familie. Hun har en eldre bror Jaja. Livet deres er velordnet, de har alt de trenger av materielle goder, de bor i vakre omgivelser, de går på en god skole, de har tjenere som varter dem opp. Man kunne tenke seg at Kambili og Jaja kunne leve et godt liv innen disse rammene. Men det som viser seg er at deres far er en fanatisk kristen, og han er utrolig streng og autoritær. De får knapt lov til å besøke sin farfar som ikke er kristen, ja de får stort sett ikke lov til å gjøre annet enn det faren bestemmer for dem. Han holder dem borte fra mange opplevelser som andre ungdommer på deres alder naturlig får ta del i. Faren er likevel ikke bare tyrannisk, for han kan være raus og gavmild med andre utenfor familien.

En kontrast til dette altfor strenge velordnede livet er representert gjennom tante Ifeoma, farens søster, som er universitetslektor og selv har tre barn på samme alder som Kambili og Jaja. Ifeoma er et varmt, forståelsesfullt menneske, hun er velutdannet og frittalende. Hun får overtalt sin bror til å la Jaja og Kambili komme på besøk til seg for en stund. Hos Ifeoma og hennes familie er det latter, diskusjoner rundt bordet, og også en god del kaos. Kambili undrer seg på dette, hvordan er det mulig ha det sånn? Hvorfor er hun selv så gledesløs og uselvstendig? Det er det også andre som undrer seg over. Man kan ane et begynnende opprør. Starten på boka gir oss et frampek og vi blir forespeilet hva som kan komme til å skje.

Romanen er vellykket i å beskrive hovedkarakterenes følelser og skjebne, samtidig som vi får et innblikk i det nigerianske samfunnet med alle sine motsetninger. Det har vært et kupp og de nye makthaverne er brutale og bruker vold mot sivile, de begrenser ytringsfriheten og stenger aviser. Det er mangel på drivstoff og lærere får ikke lønningene sine.

 Denne romanen rommer mye. Jeg syns det var en sterk leseropplevelse, og ikke minst syns jeg det er viktig for meg å se verden fra et annet sted enn vesten av og til.  Romanen ble også nominert til flere priser da den kom ut i 2004.

We the Animals av Justin Torres

Justin Torres er en ung amerikansk forfatter som har debutert med en høyst leseverdig roman:
We the Animals.

Det er tre brødre som vokser opp i upstate New York. De er viltre og rampete, hjemmet er ofte kaotisk. Moren jobber skift på et bryggeri, faren tar strøjobber som det faller seg, og jobbene er ikke alltid av lovlig karakter. Moren er hvit, faren puertoricaner. Guttene har masse energi og fantasi, men må ofte klare seg selv, både hjemme og ute på gata. De er med andre ord sårbare, vanskelig for å klare seg på skolen, og som leser blir man både sjarmert og bekymret for hva som kan skje med dem.

Foreldrene er unge og sliter med økonomi og med å holde familien sammen. Det er mye ømhet og kjærlighet dem i mellom, men også vold og overgrep. Torres velger ut gode episoder og beskrivelsene er overbevisende og fargerike. Siste del av boka har en annen karakter: Den ene av brødrene får ordet, og vi skjønner at han strever med sin identitet og seksuelle legning. Denne delen av romanen syns jeg ikke er like godt integrert i fortellingen som den øvrige. Men alt i alt er det en god oppvekstskildring.

Now a boy is of all wild beasts the most difficult

to manage. For by how much the more he has

 the fountain of prudence not yet fitted up, he

becomes crafty and keen, and the most insolent

of wild beasts. On this account it is necessary to 

  bind him, as it were, with many chains.

 - Plato, The Laws (sitat fra boka)

Biblioteket har boka på engelsk.

En god roman om oppvekst og familieforhold

Beate Grimsrud: Å smyge forbi en øks

Denne romanen kom ut i 1998. Da jeg leste den for noen måneder siden, likte jeg den så godt at jeg fikk lyst til å skrive om den og anbefale den videre.

Handlingen: Hovedpersonen Lydia er et av barna i familien Larsen. Det er en stor familie med en tallrik søskenflokk, og ikke minst: Det er en fargerik og original familie.

Boken begynner med at familien leter rundt på en søppelfylling etter ting de kan bruke – blant annet finner de flere par røde tennissko, et spesielt dørhåndtak formet som et løvehode, et solur til hagen og mye annet som er nyttig for dem.

Moren spiller vakkert på piano, faren har vanskelig for å finne arbeid. De har hele tiden dårlig råd og må være oppfinnsomme.

Lydia er veldig talentfull, spesielt i idrett. Hun har en egen energi rundt seg, og en evne til å oppfatte situasjoner og løse problemer på sin egen måte.

Og akkurat barneperspektivet er noe av det fineste med boka. Lydia har et litt skrått perspektiv på verden, og hun må takle situasjoner utfra sitt ståsted som barn i en på mange måter ustyrlig familiesituasjon.

Det ligger et visst samfunnskritisk perspektiv i romanen. Selv om Lydia og søsknene ikke har noen lett barndom, er det befriende å høre om en litt anderledes versjon av virkeligheten. Det kan gå bra selv om ikke alt er helt A4. Men barndommen er også utsatt og sårbar, noe som tittelen «Å smyge forbi en øks», hentyder til. Det er en varm fortelling om krevende samhold i en stor familie.

Jeg er glad jeg endelig fikk lest boka!


Emneord:

Oppvekst

Familie

Sterk jenteskikkelse