Marit Tusvik: Fleur

 

Maria er 19 år og reiser til Tunisia på en internasjonal dugnadsleir for å rydde opp etter en flom. Hun har lyst til å reise og se seg om i verden, og hun synes dugnaden høres meningsfull ut.

I leiren blir Maria og Aziz fort kjent. Han er arabisk fra Tunisia, og han kaller henne Fleur - blomst på fransk. Maria og Aziz er tiltrukket av hverandre fra første stund. Han er en god forteller og snakker godt fransk. Han forteller Maria om oasen i ørkenen hvor han er fra, og han tenner en lyst i henne om å bli med han dit, treffe familien hans, sove på taket, se på månen, dyrene, spise den lokale maten, alt dette eksotiske som Maria drømmer om å oppleve. Og ettersom forelskelsen utvikler seg mellom dem blir Maria med ham.

Jeg synes dette er en god bok om å føle seg tiltrukket av det eksotiske i en annen kultur og selvfølgelig om forelskelsen og forholdet mellom Maria og Aziz. Maria er veldig positiv til hans kultur, nesten mer enn han selv av og til. Hun kommer godt overens med familien hans. Likevel finnes det ting som er vanskelig: Hvorfor går hun med så korte skjørt, hva slags gud tror hun på? Mange tror hun er rik fordi hun kommer fra et land hvor "alle har alt". Og Aziz vil gjerne tjene penger, kjøpe nye ting: "Ikke bare alltid dette gamle skitne. Jeg syns det er pent, sa Maria".

En god bok om beundring og forelskelse, og hvor det som ikke fungerer i forholdet kommer som små drypp til ettertanke uten den store dramatikken.

Parissyndromet av Heidi Furre

Mange av oss har drømt om å reise til Paris, lære fransk, se alle de kjente stedene, vandre på broer og i gater, drikke vin og spise baguette på små hyggelige kafeer - klisjene om byen over alle byer er mange, og det er kanskje lett å bli skuffet i møte med virkeligheten når forventningene er så høye. Derav tittelen Parissyndromet. Visste dere at det faktisk er en diagnose som man gir til japanske turister som kommer til Paris og får alle drømmer knust? Man får en fysisk reaksjon, feber, hjerteklapp, panikk og mest av alt kjenner man seg bedratt når man ser at Paris er full av hundedritt, fattigdom og faenskap.
(Furre s.50 )

Hovedpersonen i boka drar til Paris etter studier, vil komme seg ut, oppleve noe nytt. Hun har fått jobb som barnevakt hos en amerikansk overklassefamilie. Boka har en jeg-forteller som vi kommer nær innpå. Erfaringen med å komme alene til Paris, finne seg et sted å bo, finne venner, streve med språket, kjenne seg veldig alene i en fremmed storby er fint beskrevet. Også hjemlengselen:  plutselig, når man får alt på avstand, er Oslo med trikken, kafeer, snø og mennesker med ullgensere et sted å lengte tilbake til.

Men hun treffer venner, flytter inn sammen med en annen norsk jente i et bofelleskap og de deler mange parisiske hverdager sammen. De går også ut på byen, fester, treffer mennesker. De utvikler et sterkt og varig vennskap. Det gode vennskap er faktisk sentralt i romanen.

Dette er en debutroman av en ung forfatter Heidi Furre, som skriver godt om erfaringer som mange på et eller annet tidspunkt vil kjenne seg igjen i. Anbefales.

Gitt ut på Fakkel forlag 2013