Love is all around you. Og det er sakprosaen også, enten du leser en avis, en togtabell, biografi eller reisehåndbok.
Boken er delt opp i ulike emner, som kjærlighet, hverdag, frihet, Norge for nordmenn med mer. Tekstene under hvert emne er fra ulike forfattere og ulike undersjangre.
Her er et lite utdrag fra boka som handler om hvordan tekster kan forandre virkeligheten. For alle tekster har mulighet til å forandre virkeligheten, selv om ulike tekster forandrer på ulik måte.
Her er værmeldingen utgangspunktet for refleksjon over teksters eksistens og virkning på oss:
Du står opp en morgen sent i august, skolen har nettopp begynt, du lurer på hva du skal ha på deg, eller om du skal dra å bade om ettermiddagen. Når du kikker ut av vinduet, ser du skyer og sol om hverandre. Så skrur du på radioen, og får vite hva meterologene mener: "Torsdag og fredag: Kysten av Østfold sørøstlig bris, i kveld forbigående kuling, 12 m/s. Oppholdsvær og perioder med sol. Fra sent i kveld regnbyer, utrygt for torden"
Når du går ut av døra litt senere, kan du kjenne det lille stinget av glede - det er nesten som en skrekk - når varmen fra sensommersola treffer deg skarpt i ansiktet, det svir en anelse før du venner deg til det. Himmelen, sola og været og skyene over deg er virkelige, de finnes. Men teksten du hører på, fra Meterologisk institutt, den finnes også, den er virkelig; når du skrur på radioen, treffer lydbølgene øregangene dine. Det er lett å glemme at alle tekster også er ting i verden, at de er virkelige på et like konkret og håndfast vis som alt annet du omgir deg med: menneskene du møter om morgenen, dørklinka du tar i når du går ut, boka du holder i hendene nå.
Men boka er også inne i hodet ditt, og på den måten forandrer den virkeligheten. Etter å ha hørt værmeldingen justerer du dagen. Regnjakka lar du ligge hjemme. Badeturen holder du fast på. Men den løse planen om å treffe venner ute på kvelden blir skrinlagt, på grunn av tordenværet. Og når du ser ut av vinduet igjen, ser verden bittelitt anderledes ut. Skyene får deg ikke lenger til å tro at det snart vil regne. Glimtene av sol gjør deg ikke lenger fullt så optimistisk. Været du ser, har fått en annen betydning. Fordi nå du ser på været gjennom teksten, ordene på radioen har blitt en del av kroppen din, kommenterer hva sansene forteller deg, styrer det du ser.
Fra Ingen naken dame på forsiden- norske sakprosatekster 2011
