Eline Lund Fjæren fikk det ikke til i idretten, og bestemte seg for
å gi ut bok i stedet. Nå er hun i selskap med sine yndlingsforfattere hos
Forlaget Oktober.
– Å skrive er egentlig et tidsfordriv, noe jeg har
gjort mellom jobb og skole. Når man ikke driver med idrett er det ikke så mye
annet å finne på, mener Eline Lund Fjæren (19).
Hun hadde slett ikke sett for seg at hun skulle gi
ut noen bok.
– Jeg skulle drive med idrett, og har vel vært
innom alle idrettstilbud i Aurskog-Høland. Jeg synes fortsatt det er kjedelig
at barndomsvenner som Andreas Sauge, Mads Waaler og Astrid Mangen Cederkvist
var så mye bedre enn meg, sier bokdebutanten med et smil på lur.
– En kjedelig bok
19-åringen bestemte seg for å prøve noe hun kunne
få til bedre – nemlig å skrive.
– Jeg sendte inn noen korte noveller til flere
forlag, og det første som tok kontakt var Oktober. Det var veldig rart. Det er
der mine yndlingsforfattere er.
– Hvilke er det?
– For eksempel danske Helle Helle og Per
Petterson. Det høres ut som jeg kanskje MÅ nevne ham, men jeg mener det
faktisk. Jeg leser mye norsk litteratur, og jeg elsker kjedelige bøker. Jeg er
mer opptatt av språk enn handling.
– Er din bok kjedelig?
– Ja, den er ganske stille av seg.
Flere av forlagene mente at Elines noveller var
uferdige. Én av dem ble videreutviklet i samarbeid med Oktober. Den teksten er
blitt en del av boka.
Veldig flaut
Eline Lund Fjæren har jobbet i Bjørkelangen Libris
siden 2011. Lørdag skal hun signere bøker – på sin egen arbeidsplass.
– Vi har satt den ved kassa, og har allerede solgt
syv bøker, sier innehaver Anne Havnås.
«Ung jente, voksen mann» handler om et forhold
mellom ei ung jente og en voksen mann, der hvert kapittel er skrevet fra hvert
sitt perspektiv. Debutanten vet ikke helt om hun er stolt av boka. Ennå.
– Jeg jobber med det. Når jeg står bak disken spør
flere om hva boka handler om. Jeg synes bare det er kjempeflaut og får nesten
ikke fram et ord.
Bokdebutanten mener hun ikke har god fantasi.
Ideer og inspirasjon strømmer ikke på og bare kan plukkes ned.
– Når jeg skriver presser jeg det ut. Det er en
jobb.
– Fikk du bestemme hvordan bokas omslag skulle
bli?
– Jeg har fått godkjenne det. Jeg hadde som vanlig
ingen ideer. Jeg synes den ble litt fin hvis jeg kan driste meg til å si det.
Hun er allerede i gang med noe som kanskje blir
neste bok.
– Jeg har begynt å skrive litt, men har ingen plan
eller ideer. Det pleier å være slik. Jeg begynner å skrive, og så får vi se.