I leiren blir Maria og Aziz fort kjent. Han er arabisk fra Tunisia, og han kaller henne Fleur - blomst på fransk. Maria og Aziz er tiltrukket av hverandre fra første stund. Han er en god forteller og snakker godt fransk. Han forteller Maria om oasen i ørkenen hvor han er fra, og han tenner en lyst i henne om å bli med han dit, treffe familien hans, sove på taket, se på månen, dyrene, spise den lokale maten, alt dette eksotiske som Maria drømmer om å oppleve. Og ettersom forelskelsen utvikler seg mellom dem blir Maria med ham.
Jeg synes dette er en god bok om å føle seg tiltrukket av det eksotiske i en annen kultur og selvfølgelig om forelskelsen og forholdet mellom Maria og Aziz. Maria er veldig positiv til hans kultur, nesten mer enn han selv av og til. Hun kommer godt overens med familien hans. Likevel finnes det ting som er vanskelig: Hvorfor går hun med så korte skjørt, hva slags gud tror hun på? Mange tror hun er rik fordi hun kommer fra et land hvor "alle har alt". Og Aziz vil gjerne tjene penger, kjøpe nye ting: "Ikke bare alltid dette gamle skitne. Jeg syns det er pent, sa Maria".
En god bok om beundring og forelskelse, og hvor det som ikke fungerer i forholdet kommer som små drypp til ettertanke uten den store dramatikken.
