Beate Grimsrud: Å smyge forbi en øks
Denne romanen kom ut i 1998. Da jeg leste den for noen måneder siden, likte jeg den så godt at jeg fikk lyst til å skrive om den og anbefale den videre.
Handlingen: Hovedpersonen Lydia er et av barna i familien Larsen. Det er en stor familie med en tallrik søskenflokk, og ikke minst: Det er en fargerik og original familie.
Boken begynner med at familien leter rundt på en søppelfylling etter ting de kan bruke – blant annet finner de flere par røde tennissko, et spesielt dørhåndtak formet som et løvehode, et solur til hagen og mye annet som er nyttig for dem.
Moren spiller vakkert på piano, faren har vanskelig for å finne arbeid. De har hele tiden dårlig råd og må være oppfinnsomme.
Lydia er veldig talentfull, spesielt i idrett. Hun har en egen energi rundt seg, og en evne til å oppfatte situasjoner og løse problemer på sin egen måte.
Og akkurat barneperspektivet er noe av det fineste med boka. Lydia har et litt skrått perspektiv på verden, og hun må takle situasjoner utfra sitt ståsted som barn i en på mange måter ustyrlig familiesituasjon.
Det ligger et visst samfunnskritisk perspektiv i romanen. Selv om Lydia og søsknene ikke har noen lett barndom, er det befriende å høre om en litt anderledes versjon av virkeligheten. Det kan gå bra selv om ikke alt er helt A4. Men barndommen er også utsatt og sårbar, noe som tittelen «Å smyge forbi en øks», hentyder til. Det er en varm fortelling om krevende samhold i en stor familie.
Jeg er glad jeg endelig fikk lest boka!
Emneord:
Oppvekst
Familie
Sterk jenteskikkelse
