Så kan vi håpe og ønske at blomstenes magi vil virke ...
Sørg ikke, jeg vil begrave
mine villfarelser i blomster -
med hvite roser
ditt blodige hat,
med roser røde
din bleke avind,
med stjerneskinnende
pinseliljer
de sorte tanker.
Med øyentrøst
jeg vil helbrede
hvert blikk som skjelte.
Av akeleiens
emaljeskåler
jeg drypper balsam
i nagets hule
forbitte tenner.
Kjerminder legges
på bitre minner.
Med et ustanselig
regn av fioler
og honningsmeltende
Kristi bloddryp
din sjeleørken
jeg omfortryller
til paradiser.
Med liljekonvallens
sølverklokker
jeg ut av verden
vil løgnen ringe.
Med rosmarinris,
lavendelkoste
og isopstokke
baktalelsen tukte.
Kort - hva du angrer,
din forduns iid,
det gamle nid,
jeg vil begrave
med bare blomster
ifra min have.
Henrik Wergeland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar