Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

 

 

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter på rad, først Monstermenneske som kom ut i fjor, og etter å ha lest den fikk jeg lyst til å lese debutboka hennes som heter Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

Monstermenneske handler om hvordan Kjersti Annesdatter skrev debutboka og om ME-sykdommen, så de to romanene henger sammen på en måte. Men det er debutboka jeg vil omtale nå: Den handler om Mathea. Hun er en gammel orginal dame. Hun er gift med Epsilon, og forholdet deres er nokså skrantete på flere måter. Han jobber i statistisk sentralbyrå og er ganske nerdete innenfor sitt felt. Selv om de har en godhet for hverandre, klarer de ikke å nå helt fram til hverandre.

Mathea har alltid hatt problemer med å bli sett og med sosiale relasjoner. Etter mange års ekteskap med Epsilon har ikke dette endret seg, heller tvert i mot, og hun gjør noen ganske desperate forsøk på å bli sett. Den er en veldig trist tekst, men skrevet med komiske innslag. Selv når Mathea er så full av sorg og ensomhet at hun vil gjøre slutt på livet ligger tragikomikken på lur:

Jeg legger brudekjolen på bakken ved siden av meg. Så tar jeg av meg skoene og strømpebuksa, og trusa kaster jeg borti en busk.

Jeg setter føttene på den grumsete bunnen, vannet er kaldt, og jeg trekker lua lengre nedover ørene. Jeg er ikke redd for å dø lenger, jeg er bare redd for å dø alene og det har jeg allerede gjort.

Det er en helstøpt liten roman, bare 124 sider. Men den trenger slett ikke være lenger. Kjersti Annesdatter Skomsvold har skapt et underfundig lite romanunivers.

Verdens bokdag 2013

Det var fullt bibliotek i midttimen på verdens bokdag. Tradisjonen tro serverte vi bokstavkjeks og te. Elevene kunne også ta med seg gratis bøker til seg selv eller gode venner.

I år la vi litteraturquizen ut på ITL og fikk nærmere 200 besvarelser! To heldige vinnere av bokpremier ble trukket:

Sole Lindvåg Lie vant Victoria av Knut Hamsun
Martin Willoch Olstad vant Historien om Pi av Yann Martel

Gratulerer!!

 

 

Tidlig vår og vrengefest

 

Dagens litterære kommentar til gryende vår og mildvær i luften er et dikt.
I biblioteket kommer russen inn med vrengte bukser og skal antagelig ut og feste i helgen. Vi ønsker dem en en super russetid!

Tidleg vår

Grytidleg
og med frisk pust
møtte våren meg med blomster
helsa goddag
og gav meg ein varm klem.
Og våren smilte til meg
og tindra
med to blanke augo
som spegla ein himmel
endelaust
i sine blå djup.
Våren gjekk ved sida mi,
strålande
og på to bein.
Gjorde meg varm,
glad
og forundra.
At våren var ei jente
hadde eg aldri visst.

Alf A. Sæter
Fra
Å henga hjarta sitt på ein rosenbusk
Samlaget 1990

Hentet av meg i Dag og Tid

Søren Kierkegaard 200 år etter

Søren Kierkegaard regnes som en av Nordens største filosofer og eksistensialismens far. Han er fortsatt en filosofisk stjerne 200 år etter sin fødsel i 1813. Vår kjente idehistoriker Trond Berg Eriksen har nettopp skrevet en ny bok om ham: Søren Kirkegaard. Den fromme spotteren. Vi har ikke kjøpt inn boken til biblioteket foreløpig, men hvis noen får veldig lyst til å lese den, er det absolutt en mulighet!

Personlig har jeg alltid synes han er en ganske vanskelig filosof å forstå, men hans tre stadier eller utviklingstrinn i livet  - det estetiske, det etiske og det religiøse -  har alltid vekket en viss nyskjerrighet i meg. Hva vil det si å ta det eksistensielle sprang og velge det gode? Dessuten er Kierkegaard opptatt av at det vi velger er gjort med lidenskap og innlevelse. Det kan jeg like. Fornuft er bra, men lidenskap og innlevelse er det sjelden filosofer snakker om og jeg syns det er modig gjort av ham å bringe disse elementene inn.

Filosofi handler jo om å forstå verden, og forstå seg selv i den. Derfor syns jeg det er spennende å lese hva de ulike filosofene har for tanker om mennesket og hva vi er eller kan være. Jeg tenker at mange filosofer har noe vesentlig å si om det å være menneske som jeg kan si meg enig i, og ikke minst - deres betraktninger åpner for ettertanke.

Det går an å henslepe sitt liv i middelmådighet og lidenskapsløshet, slik besteborgeren gjør det. Men da viker man nettopp tilbake for sitt eget liv og for muligheten til å bli et selv - noe i og for seg. [...] Menneskelivets mening, "Existents", er ikke en gitt størrelse, men en endeløs oppgave.

Dette sitatet er hentet fra Trond Berg Eriksens artikkel om Søren Kierkegaard i Klassekampen 9. april. Ja, (sukk) det å bli et godt menneske som tar ansvar for sitt eget liv er hard jobbing, det visste vi jo fra før! Men likevel, mange har blitt inspirert av Søren Kierkegaard - eksistensfilosofer som Jean Paul Sartre og Albert Camus for å nevne noen.

Her er noen lenker til mer lesing omkring eksistensialismen og Søren Kierkegaard:

http://filosofi.no/filosofien-i-det-tyvende-arhundre/eksistensialismen/

http://plato.stanford.edu/entries/kierkegaard/#Aesth

http://snl.no/S%C3%B8ren_Aabye_Kierkegaard

Film om Søren Kierkegaard og hans tid: