Personlig har jeg alltid synes han er en ganske vanskelig filosof å forstå, men hans tre stadier eller utviklingstrinn i livet - det estetiske, det etiske og det religiøse - har alltid vekket en viss nyskjerrighet i meg. Hva vil det si å ta det eksistensielle sprang og velge det gode? Dessuten er Kierkegaard opptatt av at det vi velger er gjort med lidenskap og innlevelse. Det kan jeg like. Fornuft er bra, men lidenskap og innlevelse er det sjelden filosofer snakker om og jeg syns det er modig gjort av ham å bringe disse elementene inn.
Filosofi handler jo om å forstå verden, og forstå seg selv i den. Derfor syns jeg det er spennende å lese hva de ulike filosofene har for tanker om mennesket og hva vi er eller kan være. Jeg tenker at mange filosofer har noe vesentlig å si om det å være menneske som jeg kan si meg enig i, og ikke minst - deres betraktninger åpner for ettertanke.
Det går an å henslepe sitt liv i middelmådighet og lidenskapsløshet, slik besteborgeren gjør det. Men da viker man nettopp tilbake for sitt eget liv og for muligheten til å bli et selv - noe i og for seg. [...] Menneskelivets mening, "Existents", er ikke en gitt størrelse, men en endeløs oppgave.
Dette sitatet er hentet fra Trond Berg Eriksens artikkel om Søren Kierkegaard i Klassekampen 9. april. Ja, (sukk) det å bli et godt menneske som tar ansvar for sitt eget liv er hard jobbing, det visste vi jo fra før! Men likevel, mange har blitt inspirert av Søren Kierkegaard - eksistensfilosofer som Jean Paul Sartre og Albert Camus for å nevne noen.
Her er noen lenker til mer lesing omkring eksistensialismen og Søren Kierkegaard:
http://filosofi.no/filosofien-i-det-tyvende-arhundre/eksistensialismen/
http://plato.stanford.edu/entries/kierkegaard/#Aesth
http://snl.no/S%C3%B8ren_Aabye_Kierkegaard
Film om Søren Kierkegaard og hans tid:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar