Mørkets hjerte av Joseph Conrad

Mørkets hjerte er en av verdenslitteraturens klassikere, omtalt og referert til av uendelig mange. Jan Kjærstad har omtalt den som "en perfekt historie" fordi den er så enkel og samtidig så komplisert. Den har lag på lag av betydning, samtidig fascinerende og urovekkende spennende. Med andre ord er dette en roman som man MÅ lese en eller annen gang.

Romanen begynner med en rammefortelling hvor den erfarne sjømannen Marlow sitter om bord på en seilskute ved Themsens munning og forteller sin historie om ferden oppover Kongoelva. Han har fått i oppdrag å finne ut hva som er skjedd med Kurtz - en mann som har drevet en av de mest sukksessfylte handelsstasjonene de hvite har opprettet langs elva. Kurtz har skaffet mer elfenben enn alle de andre stasjonene til sammen. Men nå er han syk, noe har skjedd og vi skal finne ut hva.

Tidlig blir temaet om den hvite manns inntrengen på det afrikanske kontinentet kommentert og sett på med kritisk blikk. Selv om Conrad var barn av sin tid og kan omtale de svarte innbyggerne med nedlatende begreper, er likevel det totale inntrykket at de hvites holdninger og bedrifter er kritikkverdige. Handelsstasjonene og menneskene der er beskrevet som ganske absurde i sine forsøk på å holde på britisk etikette med lyse dresser og vannkjemmet hår. Samtidig som selve arbeidet der virker alt annet enn utviklende verken for urinnbyggere eller inntrengere.

Jeg elsker skildringen av reisen oppover Kongoelva: Urskogen står tett, frodig og ugjennomtrengelig på hver side. Mystisk, truende, som et bilde på at dette er et område inntrengerne ikke makter å kontrollere selv om de ønsker det.

"Elven åpnet seg foran oss, så lukket den seg bak oss igjen, som om urskogen hadde tatt seg en spasertur over elven for å stenge veien tilbake for oss. Vi boret oss dypere og dypere inn i mørkets hjerte. Det var stille som i graven. Om natten hendte det at vi hørte trommer fra den andre siden av trebeltet. Lyden rullet oppover elven og ble hengende over hodene våre, til det grydde av dag. Vi visste ikke om de varslet krig eller fred, eller om det kanskje var en slags bønn" (s. 90).

Uhyrligheter, overgrep og vold kommer til overflaten i Mørkets hjerte. En mørk historie som dessverre fortsatt er aktuell. Ikke noe å si på at dette er blitt en av 1900-tallets viktigste romaner.

Dikt til deg - Kjærlighet

 

Jeg har lest flere dikt i det siste. Det er skjønnlitterært program på gang på skolen og elevene kommer til biblioteket og leter etter dikt og noveller med ulike temaer. Kjærlighet er alltid et stort og viktig tema, men krigen, byen, feminisme, mannsrolle, humordikt, psykiske lidelser, er bare noen få av de temaene som dukker opp. Vi på biblioteket er veldig glad for den store, flotte samlingen av diktbøker som vi har på Lillestrøm vgs. Her kan elevene finne det meste.

En av bøkene jeg har lest i heter Dikt til deg - Kjærlighet. Den har en seksjon som heter Kjærlighet i norske dikt mot årtusenskiftet. Der fant jeg et av Cathrine Grøndahl som jeg synes er fascinerende.
Det har en slående utålmodighet i seg både i rytmen, språkbruken og hele diktet som ikke har et eneste punktum, men bare fortsetter videre i et heseblesende tempo. Som en motorsykkel? Det er et dikt som man gjerne leser flere ganger: Hva er det jeget mener som ikke har begynt? Hva er hun så utålmodig etter, hva er det hun egentlig lengter etter, er det Ham med stor H eller?


Hjertet mitt er en motorsykkel

Hjertet mitt er en motorsykkel uten sidevogn
med sete for en bloddreven racerkjører,
skrensende langs innvollene, ikke en og to og
tre hurtiggående elskere Og enda har jeg ikke
begynt Mitt hjerte er skrudd inn i en gal kropp
i en gal tid, er skrudd opp til et hurtig liv,
hvor hjerterkongen skal ha solvogn og døgnet være
drevet til vanvidd Og enda, og enda har jeg ikke
begynt Og mitt hjerte har en skittentøyhaug
liggende her i det innerste kammeret og hiver snart
etter pusten bak en lukket hjerteklaff Mitt
hjerte har også en trygghetsalarm, ulende uavbrutt
utover langs arteriene, lik en barnløs ulvinne
Og enda hjerte mitt er et innbydende kjøttstykke,
stekt i rødvin, vendt i rosmarin, stenket med
sukkersøt glasur, har ingen bitt seg fast,
for enda har jeg ikke begynt Mitt hjerte er
en trofast traver, drømt nord og ned, beina fra
i bråkjekk blygsel av riddere med sjumilsstøvler
Og enda har jeg ikke begynt, men mitt hjerte
har en muskel som kan løfte Ham på strak arm
en gang Han er enda vektløs som en uklar sekvens
i mine drømmer

Cathrine Grøndahl
Opprinnelig fra Riv ruskende rytmer 1994


Cathrine Grøndahl i Store Norske Leksikon:

http://snl.no/Cathrine_Gr%C3%B8ndahl

NRK om Cathrine Grøndahl:

http://www.nrk.no/kultur/litteratur/mamma_-advokat-og-poet-1.6968995