Språkkafé i biblioteket

I høst har vi hatt språkkafé i biblioteket hver onsdag. Vi har skravlet, drukket te og kaffe, spist, spilt spill og blitt kjent med ulike språk og kulturer. Elever i AMS-klassene har vært fantastisk flinke lærere. Sist uke ble vi kjent med arabisk, i dag med tigrinja - språket som snakkes i Eritrea og nord i Etiopia. Tusen takk til alle som har bidradd til å utvide våre språkkunnskaper!




Okuba, Merhawit og Amira fra AMS

Elever lærer å skrive  tigrinja

Kaffe i nydelige små kopper, nøtter og erter fra Eritrea. Popkorn hører også med, og flott musikk fra Eritrea gitt oss av Okuba fra AMSA



Bak bordet ser vi en tradisjonell festkjole fra Eritrea

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen

"Og jeg tenker at det ikke er så ille å skulle dø hvis du virkelig har levd. Hvis du virkelig har elsket. Hvis du har kunnet tilbringe et eneste intenst minutt, noen timer, en dag, en uke et helt liv med Alona Cohen". 

Dette utsagnet fra hovedpersonen i boka Ruben,er veldig beskrivende. Ruben er en drømmer, han drømmer om Alona som han er forelsket i. Og han har en fasinasjon for mennesker som har overlevd dramatiske katastrofer mot alle odds, kanskje fordi han vet at han selv har en sykdom som gjør at han sannsynligvis må dø ung. Han håper selvfølgelig at det ikke skal skje, men han vil i alle fall kjenne at han lever her og nå. Han vil spørre Alona om hun vil bli med på en tur til København, han vil at de skal ha det fint sammen. Vi blir med Ruben og Alona på en intens reise med opp- og nedturer. Levi Henriksen har en fin måte å beskrive hendelser på en hverdagslig og realistisk måte, men samtidig formidle store følelser.

Jeg syns dette er en god roman om vennskap og kjærlighet, hvor mye det betyr å gripe dagen og livet mens man har det.

Nina Lykke: Nei og atter nei

Nina Lykkes nye roman Nei og atter nei berører et tema som forfatteren har vært inne på før: ekteskap og ekteskapsbrudd i dagens Norge. Ingrid og Jan er i femtiåra, veletablerte med gode jobber, hus, hytte og to nesten voksne sønner. Men hva skjer når Jan er utro med en yngre kollega, og alt de har bygget opp for alvor begynner å rakne?


Nina Lykke har laget en roman som er på grensen til det parodiske, det som skjer er så utrolig klisjé: Jan blir forfremmet til avdelingsdirektør og får mer selvtillit og makt. En yngre kvinnelig kollega sjekker han opp etter en kveld på byen, og han er fortapt. Ekteskapet med Ingrid hadde jo så likevel tapt seg etter tjuefem år, og han tror han trenger den nye spenningen som Hanne gir ham.


Dette er rammen, men Nina Lykke gir samtidig en analyse av de samværsformer og holdninger mange kan kjenne seg igjen i, selv om hun altså setter det på spissen: De bortskjemte sønnene som ikke har flyttet hjemmefra, og som har vent seg til at foreldrene ordner "alt " for dem. Det stadig jaget etter spenning og "lykke", perfeksjonismen og overflatiskheten som kan få helt komiske dimensjoner. Hanne gjør det slutt med den ene kjæresten etter den andre på grunn av for eksempel  litt for lys stemme eller : "En gang hadde hun gjort det slutt med en mann fordi han var kalvbeint og gikk med føttene vendt utover, en annen gang hadde hun forlatt en fyr som hele tiden brukte ordet rimelig, som i Det var rimelig dårlig vær i helgen". Det er flere slike komiske elementer i romanen., og jeg liker at det er humor blandet med uroen som også ligger der.


Det ender heller ikke så bra for de fleste av hovedpersonene, som vi kan tenke oss. Jan blir innhentet  av trivialitetene i det nye forholdet og det samme gjør Hanne. Det blir ikke så morsomt og spennende når alle de hemmelige møtene er over, og hverdagen i det store huset med interiør fra åttitallet og to voksne stesønner som aldri rydder opp etter seg er hva som fyller dagene til den nygravide Hanne.


Ingrid, den bedratte konen, er den som endrer livet sitt mest og hun blir kanskje den som til slutt finner en ny vei ut? Kanskje. Det er mye hun også må finne ut av.