"Linjeskift" kan klassifiseres som arbeiderlitteratur ettersom romanen handler om hvordan det er å arbeide i fabrikk. Joseph Ponthus skildrer det harde, ensformige slitet ved samlebånd og skinner i matindustrien med fisk og kjøtt som skal videreforedles. Som leser kan vi virkelig få et innblikk i hvor lange og monotone dagene med slikt arbeid er, hvor utslitt man blir etter en lang arbeidsdag med så mye fysisk slit. Den gir også et unikt og levende bilde på denne type industri, hvor kynisk arbeiderne blir utnyttet, spesielt vikarene som denne hovedpersonen er. Man blir ringt opp en time før og må stille på jobb til lange skift, man må jobbe overtid om man ikke rekker dagens kvote. Og man blir omdirigert dit hvor det trengs mest slik at hverdagen kan bli veldig uforutsigbar.
Samtidig får man et bilde på kjøttindustrien og hvordan dyrene blir slaktet, det er mye blod, innvoller og kadaver. Hvordan hovedpersonen kan spise kjøtt etter å ha jobbet et sånt sted, er ikke lett å skjønne!
Samtidig er språket og formen i romanen vakker og poetisk noe som kan virke motstridende til innholdet. Men Ponthus makter å gi liv til denne fortellingen ved å skive fram scener om både slit, hvile og samhold - morgenkaffe, arbeidsnon, ta en pause med røyk og kaffe. Og han skriver nærmest i frie vers som et langt episk dikt:
På veg inn i fabrikken
Førestilte eg meg sjølvsagt
Lukta
Kulda
Frakta av tung last
Slitet
Arbeidsforholda
Produksjonslinja
Det moderne slaveriet
Eg kom ikkje dit for å lage ein reportasje
Enda mindre for å førebu revolusjonen
Nei
Fabrikken er for pengane si skuld
Ein jobb for å livnære seg
Som ein seier
Altså er det
Matindustri
Mat
Som dei seier
Ein bretonsk fabrikk for produksjon og transformasjon
og koking og alt slikt av fisk og reker
Eg kom ikkje hit for å skrive
Men for pengane
Det nevnes jo stadig at mye litteratur blir skrevet av og om middelklassens liv og væren. Denne romanen er på mange måter en motvekt til dette, fordi den tar opp arbeiderklassens liv, og spesielt det usikre i å være en som ikke er fast ansatt. Det har jo blitt satt en del fokus på dette de siste årene, blant annet med den nye prisen for arbeiderlitteratur som LO deler ut annet hvert år på litteraturfestivalen i Odda.
Jeg syns absolutt at denne boka fra Joseph Ponthus kommer godt ut av det, og den er oversatt fra fransk til et flott nynorsk av Margunn Vikingstad.
