Gratulerer til Bob Dylan med nobelsprisen i litteratur

Endelig får rockeartisten og låtskriveren Bob Dylan den største anerkjennelsen som poet ved å få Nobels litteraturpris i dag 20.oktober 2016!
«Bob Dylan får prisen for å ha skapt nye poetiske uttrykk innen den store amerikanske sangtradisjonen», heter det i juryens begrunnelse.

Her er en av mine favoritter fra 1964 i Jan Erik Volds oversettelse:

D'ER EI NY TID SOM TAR OVER

Kom her, folkens

fra by og fra land

og innrøm at det

er blitt djupere vann

og vedgå at snart

blir vi våt' hver mann

så hvis tida du har

ikke er påver

må du legge på svøm

det beste du kan

-d'er ei ny tid som tar over

Kom skriblere, synsere

spåmenn in spe

Hold gluggene åpne

og si hva du ser

Snakk ikke for fort nå

med månen i ne

for ingen kan si

hva ny lover

For de siste skal bli

de første, du vet

- d'er ei ny tid som tar over

Kom storting og blåmenn

signalet er gitt

Blokkér ikke døra

La folket få gå fritt

For den som sier stopp

må vi bli kvitt

D'er en krig hele døgnet

som pågår

Den murrer i brostein

og gror i granitt

-d'er ei ny tid som tar over

Kom mødre og fedre

fra grend og fra gård

Kritisér ikke ting

dere ikke forstår

Dere sønner og døtre

peiler inn andre mål

Gamle tanker trivs best hos den dovne

Så stepp til side

eller heng dere på

-d'er ei ny tid som tar over

Loddet er kasta

Kursen er klar

Den langsomme nå

blir seinere snar

slik dagen i dag

snart er noe som var

Det fins ikke mer

noen fast orden

Og førstemann nå

blir snart siste kar

-d'er ei ny tid som tar over

Bob Dylan hentet fra Damer i regn (2005) 70 sanger på norsk ved Jan Erik Vold



Min fars dagbok av Jiro Taniguchi

Jeg har nettopp lest denne japanske tegneserieromanen, som er en familie- og oppvekstskildring fra Japan fra 1950-tallet. Den er svært realistisk skildret både i de detaljerte tegningene og selve historien hvor årstall og historiske hendelser er nevnt. Den handler om en vond skilsmisse og hvordan relasjoner kan bli ødelagte når de det angår ikke får snakket sammen. Hva vet vi egentlig om våre foreldre? I Japan på 1950-tallet var det nok en taushetskultur omkring temaer som personlige forhold, utroskap, skilsmisse og misnøye med familieforhold generelt. Og det var det antagelig i Norge også på den tiden.


Hovedpersonen Yoichi skal reise til farens begravelse, og da har de ikke hatt kontakt på mange, mange år. Når familien samles i begravelsen får Yoichi mange oppklarende innspill omkring sin oppvekst og ungdom og hvorfor forholdet til faren og moren ble så dårlig. Romanen handler også om tilhørighet både til stedet du kommer fra og til familien, og viser at dramatiske opplevelser i barndommen har for betydning for de valgene som tas som voksen.


Romanen er tradisjonelt fortalt og den kan virke litt langsom og omstendelig, men samtidig gripes man av situasjonene og de utfordringene personene møter. Vi får en innsikt i japansk kultur og væremåte som tegneseriegenren for så vidt kan utvide, i dette tilfelle med de detaljerte tegningene av klesdrakter, bygningsdetaljer og lignende.


Romanen er gitt ut på Minuskel forlag og teksten er med store bokstaver og er lett leselig og god å følge. Til tross for sine 272 sider vil jeg anbefale romanen også for dem som trenger lett leselige tekster. Selv om kronologien hopper litt fram og tilbake er fortellingen lett å følge.


Tips om tegneserier:


http://www.tegneserieteori.no/


Redaktør Morten Harper, tegneseriekritiker

Biblioteket i juni

Utenfor det åpne vinduet ser jeg haugskyenes hvite og grå skymasser tårne seg opp mot lyseblå himmel. Luften er lummer, gradestokken nærmer seg tretti. Syrinduft og et snev av nyklippet gress kommer sivende inn. På bordet står grenene med løytnantshjerter og dirrer svakt, røde, formfullendte og fascinerende.

På skolen er det eksamenstid, oppbruddstid, de store følelsenes tid. I aulaen øves det, alt fra spede pianostykker til rocka stykker med volumet høyt på. I biblioteket har alle eksamensheftene og "å lykkes med" - serien blitt utlånt og kommet inn igjen. En hektisk lånetid og lesetid er ikke helt over, men fag etter fag avsluttes for i år.

Elevene har skrevet seg gjennom eksamenoppgaver om sammensatte tekster, realisme og kjærlighet i hashtaggenes tid. Noen er helt ferdig med tre års videregåede. IB har hatt utrolig mange eksamener i løpet av de siste ukene og har allerede forduftet fra skolen og biblioteket hvor de har brukt mye tid over bøkene. De har hatt sitt graduation party og 20-års jubileumet er vel overstått. Jeg savner deres skravlete og energiske tilstedeværelse allerede. Og snart er det innlevering av lærebøker for i år, en hektisk uke for oss skolebibliotekarer. Og jeg må innrømme at jeg gruer meg litt både til all "bippingen" og til avskjedene. Alle de skjønne ungdommene som har vært her i tre år og skal ut i verden – til Oslo, Bergen, Trondhjem, Kina, Frankrike, Sør og Nord-Amerika og jeg vet ikke hvor…

Jeg kommer til å savne dem, samtidig som jeg vet at det er jo dette de har jobbet for – realisere drømmene om å komme seg videre som mennesker og reise videre ut i den store, store verden. Jeg ønsker dem alle lykke til videre på den veien!

Ungdomsskulen av Heidi Furre

 

Heidi Furre har nettopp kommet ut med sin andre roman Ungdomsskulen på Flamme forlag.
Ungdomsskolen kan sees som et sted og en tid vi alle har erfaringer med. Kanskje de færreste av oss ønsker oss tilbake dit? Jeg kan i alle fall love at de som leser denne romanen vil ha mange flash backs fra ungdomsskolelivet. Romanen åpner slik:
"Ungdomsskulen er en lang, flat bygning, ein etasje, ingen trapper. Klasserom med grøne tavler og lilla gardiner. Vask med spegel over på gangen. Knaggar langs veggen med jakkene våre på, av og til puttar nokon jakkene i do eller dyttar oss hardt inntil veggen så knaggen borar seg inn i ryggen".


Bare åpningen er nok til at jeg kjenner et gjenkjennelsens ubehagelige sug i magen! Men jeg syns Heidi Furre skriver godt om ungdomsskoletidas hverdager, med mange kjedelige timer, velmenende lærere, skolebuss, venninneskapets opp- og nedturer og den uunngåelige utforskningen av fester, alkohol og kjærester.


Hovedpersonen er Maja. Livet hennes er slettes ikke uten dramatikk. I begynnelsen av romanen hører vi at hun har mistet faren sin i en båtulykke, kanskje selvmord. Og både Maja selv og venninnene Pelagra (Pelle) og Maria har sine utfordringer på familiefronten. Pelagra har en fraværende gresk far som hun forsøker å få kontakt med og Maria ender på psykiatrisk institusjon uten at det er helt klart hvorfor. Og Maja blir dessuten sviktet av en hun tror er en kjæreste. Likevel vil jeg si at Heidi Furre har et nøkternt og saklig språk som på en måte avdramatiserer hendelsene, og jeg liker stilen hennes godt. Jeg syns boka har troverdige karakterer og skildrer den vanskelige ungdomstida på en realistisk måte. Anbefales.



Verdens bokdag 23. april

Verdens bokdag eller World Book and Copyright Day, ble innstiftet av UNESECO 1995 og hvert år siden markeres den 23. april med aktiviteter over hele verden.


Arrangementer verden over oppmuntrer til lesing og til utgivelse av bøker. Bokdagen kaller på internasjonal solidaritet. FNs verdenserklæring slår fast alle menneskers rett til frie meninger og rett til fritt å skaffe seg informasjon. Disse rettighetene krenkes i mange land der forfattere forfølges, fengsles og henrettes. UNESCO arbeider også for å styrke leseevnen hos folk og verne om forfatteres opphavsrett.


http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag

Hentet fra FN-sambandet (2016). http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag

I biblioteket feirer vi dagen med gratis bøker, bokstav kjeks og te hele dagen.

VELKOMMEN! Finn en bok til deg selv eller en venn.



God leseopplevelse!

Kilder:
FN-sambandet (2016).Verdens bok- og opphavsrettsdag. http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-bok-og-opphavsrettdag
Nilsen, Anne Grete. (2015, 13. mai). Verdens Bokdag. I Store norske leksikon. Hentet 18. april 2016 fra https://snl.no/Verdens_bokdag.

Purple Hibiscus av Chimamanda Ngozi Adichie

Hovedpersonen Kambili vokser opp i Nigeria i en velstående familie. Hun har en eldre bror Jaja. Livet deres er velordnet, de har alt de trenger av materielle goder, de bor i vakre omgivelser, de går på en god skole, de har tjenere som varter dem opp. Man kunne tenke seg at Kambili og Jaja kunne leve et godt liv innen disse rammene. Men det som viser seg er at deres far er en fanatisk kristen, og han er utrolig streng og autoritær. De får knapt lov til å besøke sin farfar som ikke er kristen, ja de får stort sett ikke lov til å gjøre annet enn det faren bestemmer for dem. Han holder dem borte fra mange opplevelser som andre ungdommer på deres alder naturlig får ta del i. Faren er likevel ikke bare tyrannisk, for han kan være raus og gavmild med andre utenfor familien.

En kontrast til dette altfor strenge velordnede livet er representert gjennom tante Ifeoma, farens søster, som er universitetslektor og selv har tre barn på samme alder som Kambili og Jaja. Ifeoma er et varmt, forståelsesfullt menneske, hun er velutdannet og frittalende. Hun får overtalt sin bror til å la Jaja og Kambili komme på besøk til seg for en stund. Hos Ifeoma og hennes familie er det latter, diskusjoner rundt bordet, og også en god del kaos. Kambili undrer seg på dette, hvordan er det mulig ha det sånn? Hvorfor er hun selv så gledesløs og uselvstendig? Det er det også andre som undrer seg over. Man kan ane et begynnende opprør. Starten på boka gir oss et frampek og vi blir forespeilet hva som kan komme til å skje.

Romanen er vellykket i å beskrive hovedkarakterenes følelser og skjebne, samtidig som vi får et innblikk i det nigerianske samfunnet med alle sine motsetninger. Det har vært et kupp og de nye makthaverne er brutale og bruker vold mot sivile, de begrenser ytringsfriheten og stenger aviser. Det er mangel på drivstoff og lærere får ikke lønningene sine.

 Denne romanen rommer mye. Jeg syns det var en sterk leseropplevelse, og ikke minst syns jeg det er viktig for meg å se verden fra et annet sted enn vesten av og til.  Romanen ble også nominert til flere priser da den kom ut i 2004.

Tore Linne Eriksen: Sør-Afrikas historie

Ny fagbok i biblioteket


Sør-Afrika er en stormakt på det afrikanske kontinentet, og har en særpreget historie med sterke innslag av undertrykking og rasisme. Denne boka er en faglig framstilling som også er skrevet med sikte på alle som er interessert i afrikansk historie og det sørafrikanske samfunnets framtid.

I de første kapitlene møter vi jegere og sankere, europeisk kolonialisme og afrikansk motstand i mange former. Hovedtyngden er lagt på sørafrikansk historie etter 1910, med vekt på landets plass i verdensøkonomien, hvitt mindretallsstyre, apartheid og kampen for frigjøring. De siste kapitlene er viet apartheidregimets sammenbrudd, den vanskelige overgangen til demokrati og den motsetningsfylte utviklingen i «regnbuesamfunnet». En rød tråd gjennom boka er hvordan perspektivene på Sør-Afrikas historie har gjennomgått store forandringer.


Portal forlag 2016.