Rom ved havet, rom ved sjøen - Spanande og eksotiske bilete frå kvardagen

Bokmelding skrevet av en elev i 1STE.


Novellesamlinga Rom ved havet, rom i byen av Frode Grytten tek lesaren med inn i forskjellige rom i land frå heile verda. Kvar enkelt av dei til saman ti novellene tek utgangspunkt i forskjellige måleri av den amerikanske kunstnaren Edward Hopper, og har også fått namnet sitt etter måleria. Den første sida i kvar novelle beskriv det ein kan sjå på måleriet som er utgangspunktet til akkurat den novella. Rom ved havet, rom i byen blei gitt ut av Det Norske Samlaget i 2007.


I kvar novelle får lesaren eit glimt av livet til vanlige menneske som er så lette å gløyme. Det er følsame og sårbare menneske som gjer både kloke og mindre kloke ting. Dei er lette å kjenne seg igjen i. Novellesamlinga er typisk for Grytten, som pleier å skildre livet til ordinære menneske på ein litt annleis måte.

Eg synest temaet i alle novellene er at samliv mellom ordinære menneske ikkje er enkelt i det heile tatt. I kvar novelle blir ein brakt inn i eit rom ein stad i verda, kor menneska strever etter det perfekte liv saman. Dei møter både motgang og sjalusi, men til slutt prøver dei å finne ein veg ut av det dystre. Dei forstår at dei sjølv må ta ansvar. Det er ingen andre der for å ordne opp for dei.

Det at Frode Grytten har tenkt på at det er rekkjefølgja som bestemmer, er det ingen tvil om. I mange av novellene kjem det fram at det er kven ein møter først som bestemmer kven ein er i lag med. Slik er det over heile verda, og slik kjem det alltid til å vere.

Utgangspunktet for kvar novelle var som tidligare nemnt eit bilete av Edward Hopper. Det sette meg som lesar inn i situasjonen til novella med ein gong, og ut frå biletet kunne eg lage mi eiga oppfatning av novella før eg las ho. Likevel utvikla fleire noveller seg annleis enn det eg hadde trudd, noko som gav heile novellesamlinga meir liv.

Eg likte reisa gjennom liva til ordinære folk. Eg kjende meg igjen i temaet Grytten tok opp, om at det vanlege livet ikkje alltid er like enkelt. Grytten skriv med mykje direkte tale, noko som gjer tekstane litt enklare å følgje med på og lette å forstå. Sjølv om novellene handlar om folk som deg og meg fleire stader i heile verda, var det også nokre moment som verka litt langt borte, i alle fall frå livet til ein ungdom. Grytten viser i sine noveller at folk over heile verda eigenleg har mykje til felles og er ganske like, når alt kjem til alt.

Elev i 1STE, 2010

å lese...

Gode lesesituasjoner er viktig. Vi kan vel alle relatere til opplevelser med høytlesning i klassen. For min del var dette faktisk de første store leseopplevelsene mine. Læreren på barneskolen leste høyt fra blant andre Frendeløs av Hector Malot og Veien til Agra av Aimeé Sommerfeldt. Nye verdener åpnet seg opp - landskaper, lukter, farger og menneskeskjebner ble levende og nærværende. Det var fantastisk!! Bildene og historiene sitter i meg over 40 år etterpå!

Jeg har nettopp lest Karl Ove Knausgårds bok Min kamp, fjerde bok, og der fant jeg en beskrivelse av en god lesesituasjon i klassen som jeg vil formidle videre.

I boken er Knausgård lærervikar i Nord-Norge på en barne- og ungdomsskole.

Dette er Knausgårds beskrivelse:

…og så, de siste tyve minuttene leste jeg høyt for dem. Da jeg tok fram boken og begynte å lese, gled de ned fra plassene sine og satte seg i en ring på teppet foran meg, det gjorde de alltid, det måtte være noe de hadde vent seg til i første eller andre klasse, og jeg likte det, det føltes som jeg gav dem noe varmt og trygt. Eller rettere, at de gjorde om en vanlig situasjon til noe varmt og trygt. Tomme i øynene satt de og hørte på de orientalske eventyrene, liksom vendt inn i seg selv, som om de satt foran sin sjels brønn, midt ute i sinnets ørken, og så alle disse kameler, all denne silke, alle disse flygende tepper, alle disse ånder og røvere, moskéer og basarer, all denne flammende kjærlighet og brå død, bølge som luftspeilinger over den blå og tomme bevissthetens himmel. At det knapt kunne tenkes en verden fjernere fra deres, der de satt helt på kanten av verden, i fullkomment mørke og isnende kulde, spilte ingen rolle for dem, dette foregikk i deres indre, der gikk alt an, der var alt lov.

(Karl Ove Knausgård: Min kamp, fjerde bok s. 381)

Sofi Oksanen

Sofi Oksanen: Utrenskning

Sofi Oksanen har blitt kalt Finlands nye forfatterfantom, og det er ikke en dårlig betegnelse.

Hun er en ung finsk-estisk kvinne født 1977, og har allerede har gitt ut tre romaner. To er oversatt til norsk -  Stalins kyr fra 2003 og den siste Utrenskning fra 2009, som hun også vant Nordisk Råds Litteraturpris for  i 2010. Begge romanene er spennende og god lesning. Hvorfor?

Først litt om handlingen i Utrenskning: To kvinner, den eldre Aliide Truu og den unge Zara møtes under spesielle omstendigheter. Aliide finner nemmelig Zara liggende som en forkommen bylt utenfor huset sitt, langt ute på den estiske landsbygda. Hva har hendt med henne?

Historien rulles opp. Det er tildels sterke beskrivelser av undertrykkelse, vold og maktmisbruk. Fortielsens kunst er merkbar i det estisk-sovjetiske samfunnet.

Sentralt er også hverdagsbeskrivelser fra estisk landsbygd med bondebrylluper, overtro og ikke minst: beskrivelse av matlaging, såpekoking, urter som plukkes og tørkes. Dette er viktige sysler for kvinner som er helt avhengig av det de selv klarer å produsere.

Formen er stram og komposisjonen gjør at vi skiftevis hører om de to kvinnenes liv, Aliide og Zara. Dybden og alvoret i historien, humoren og språket gjør den til meget god litteratur.

Estlands historie er et sentralt tema i begge Sofi Oksanens bøker oversatt til norsk, og for meg var det ny og interessant lesing. Den vanskelige situasjonen landet har vært i, okkupert både av nazi-Tyskland og Sovjetunionen er muligens et felt som ikke har blitt beskrevet så inngående skjønnlitterært før.

I et intervju på Litteraturhuset nå i januar 2010, ble Sofi Oksanen spurt om hun regner seg selv som en feministisk forfatter og på det svarte hun et ubetinget ja. Både Utrenskning og Stalins kyr er markante historier om kvinner. I Stalins kyr er Anna hovedpersonen og vi får følge hennes ambivalente forhold til mat på tett hold.

Emneord Utrenskning: Historie – Estland
Prostitusjon/trafficking

Emneord Stalins kyr: Historie – Estland
Spiseforstyrrelser

Å lese...

Som innledning til denne bloggen har jeg valgt et sitat av Erna Osland som jeg syns sier noe vesentlig og viktig om det å lese:

Å leve og å lese er same manøver. Du må leve deg inn i ei forteljing. Setje eigne kjensler inn i møtet med det nye, det andre, dei andre. Du må være deg sjølv og samtidig den du les om. Skrift fører til selvinnsikt om deg sjølv og andre, den hjelper deg til å finne fram i tilveret. Skjønnlitterær tekst fører deg til livet. (Erna Osland)