Gode lesesituasjoner er viktig. Vi kan vel alle relatere til opplevelser med høytlesning i klassen. For min del var dette faktisk de første store leseopplevelsene mine. Læreren på barneskolen leste høyt fra blant andre Frendeløs av Hector Malot og Veien til Agra av Aimeé Sommerfeldt. Nye verdener åpnet seg opp - landskaper, lukter, farger og menneskeskjebner ble levende og nærværende. Det var fantastisk!! Bildene og historiene sitter i meg over 40 år etterpå!
Jeg har nettopp lest Karl Ove Knausgårds bok Min kamp, fjerde bok, og der fant jeg en beskrivelse av en god lesesituasjon i klassen som jeg vil formidle videre.
I boken er Knausgård lærervikar i Nord-Norge på en barne- og ungdomsskole.
Dette er Knausgårds beskrivelse:
…og så, de siste tyve minuttene leste jeg høyt for dem. Da jeg tok fram boken og begynte å lese, gled de ned fra plassene sine og satte seg i en ring på teppet foran meg, det gjorde de alltid, det måtte være noe de hadde vent seg til i første eller andre klasse, og jeg likte det, det føltes som jeg gav dem noe varmt og trygt. Eller rettere, at de gjorde om en vanlig situasjon til noe varmt og trygt. Tomme i øynene satt de og hørte på de orientalske eventyrene, liksom vendt inn i seg selv, som om de satt foran sin sjels brønn, midt ute i sinnets ørken, og så alle disse kameler, all denne silke, alle disse flygende tepper, alle disse ånder og røvere, moskéer og basarer, all denne flammende kjærlighet og brå død, bølge som luftspeilinger over den blå og tomme bevissthetens himmel. At det knapt kunne tenkes en verden fjernere fra deres, der de satt helt på kanten av verden, i fullkomment mørke og isnende kulde, spilte ingen rolle for dem, dette foregikk i deres indre, der gikk alt an, der var alt lov.
(Karl Ove Knausgård: Min kamp, fjerde bok s. 381)
Veldig rørende tekst! 👍
SvarSlett