Jeg hadde gledet meg til å lese den nye novellesamlingen av Ingvild Rishøi - Vinternoveller. Flere anmeldere har påpekt at denne samlingen på tre noveller har nok varme til å rekke hele vinteren gjennom. Og sant nok: Er det noe som karakteriserer Ingvild Rishøi, så er det evnen til å få fram empati og godhet for de karakterene hun beskriver.
I hverdagslige situasjoner, uten store fakter, skriver hun om menneskeskjebner som har kommet på kant med livet sitt: Alenemoren med dårlig råd, en ung gutt som nettopp har kommet ut av fengsel og lengter etter å ta fatt på nytt, den eldste jenta i en søskenflokk som må være den som tar ansvar, men som ikke alltid er sterk nok til det.
Hverdagssituasjonene og alle detaljene rundt gjør fortellingene realistiske, og empatien hun omgir personene med drar oss lesere med og gjør at vi også ønsker at det skal gå godt for dem. Jeg syns Ingvild Rishøi behandler karakterene sine med respekt, og får oss leserne til å gjøre det samme. Det virker så enkelt, og det godt gjort. Hun har et blikk og et hjerte for dem som ikke alltid mestrer livet, særlig barn og unge. Jeg håper mange finner veien til denne lille samlingen. Og jeg ser allerede fram til neste bok av Ingvild Rishøi.
