Velkommen til BOK & BLOGG på Lillestrøm videregående skole. Vi samler på stoff om litteratur, lesing og bibliotek.
fredag 21. desember 2012
onsdag 5. desember 2012
Å vandre rundt i byen Nem
Simon Strangers bok Mnem
fra 2008 er en historie om en fiktiv by kalt Nem, men også så mye, mye mer.
Rammefortellingen er en forfatter som blir spurt om å komme
til Nem for å skrive byens historie.I den prosessen leder han oss gjennom gater og inn i hus og vi blir fortalt en mengde historier om ulike personer. Dette blir flettet sammen med glimt fra verdenshistorien og vitenskapshistorien. Samtidig er det et mysterium som skal løses: Alle sier at byen ble offisielt åpnet i 1959, men det finnes bevis på at byen ble opprettet i 1954. Hvorfor er det vanskelig å finne tilbake til kildene om dette, hva hendte egentlig i de fem årene som er utvisket av byens historie?
Dette er en bok om en fiktiv by, men også en bok om et
utopisk samfunn og idealisme. Om hva som går bra og hva som ikke fungerer.
Flere elever har lånt Mnem
på biblioteket og anbefalt den til meg, og jeg kan slutte meg til dem som liker
boka. Den er på mange måter en fascinerende roman med alle sine krumspring og
små historier, både lærerik og fantasifull på en måte som minner litt om
Michael Endes bøker. De femhundrede sidene bør ikke avskrekke noen fra å lese
den.
Intervju med forfatteren:
http://www.tiden.no/admin/Forfattermateriell/Q9Z10L0%24_115_intervju%20nrk.wmv
mandag 26. november 2012
En lys sommers usigelige smerte
Ruth Maier og Gunvor Hofmo. |
26. november
2012 er det 70 år siden skipet "Donau" deporterte de norske jødene
til utslettelsesleirene i Tyskland. Ombord var også Ruth Maier fra Wien, som
kom til Norge i 1939 og møtte Gunvor Hofmo. Når Maiers historie i ettertid har
blitt kjent er det takket være Jan Erik Volds utrettelige arbeid for å løfte
henne fram.
Ruth Maier
skrev dagbok, og i denne inngikk også et halvt hundre dikt og prosalyriske
stykker. Disse er samlet i boken En lys
sommers usigelige smerte, som viser at Ruth Maier også var poet.
De siste tekstene er skrevet bare fjorten dager før hun ble deportert. Hun døde
1. desember 1942 i konsentrasjonsleiren Auschwitz.I dette lille prosadiktet kommer det tydelig fram at hun aner at hun går en tung tid i møte:
En lys sommers usigelige smerte
Ingenting er, annet enn den skjelvende tomheten her i mitt bryst.
Akk, og de store ordene du gav meg, hvor er de?
Det vindu som står der på tvers av en lys sommer,
den rødmende sky som brer seg over et dirrende tres gylne krone, hva annet vil jeg enn dette?
Hva annet har jeg villet? Og dog du allvise – den tomhet,
hvor kommer den fra om ikke nettopp fra dette:
en lys sommers usigelige smerte
torsdag 11. oktober 2012
Det var DDR
Det er både bøker og filmer om DDR som er verdt å få med seg for tiden. Biblioteket har kjøpt inn boken Det var DDR , forteljingar om eit nedlagd land av journalisten Astrid Sverresdotter Dypvik.
Den anbefales både til elever og lærere. Gripende og innsiktsfullt om ulike skjebner fra DDR.
Forfatteren formidler nære og gode skildringer både av ungdom som ikke kan eller vil tilpasse seg stalinistiske oppdragelsesmetoder, Stasi-informanter og ikke minst mennesker som blir utsatt for overvåking.
Hun drar også linjen fram til i dag , til partiet Die Linke og til rettssaker som har foregått i nær fortid.
Jeg syns også hun får fram hvordan DDR systemet kjører seg helt fast. Til slutt er det ikke noe rom for kreativitet, individualitet eller endringer. Alt virker håpløst fastlåst, til tross for goder som null arbeidsledighet og at folk flest hadde råd til opera og teater. Med et samfunn hvor 190 000 mennesker er informanter for Stasi og budsjettet for sikkerhetspolitiet er det største i hele det kommunistiske Europa blir DDR et stagnerende og håpløst kontrollerende samfunn.
Boken kommer også inn på fenomenet «ostalgi». Det er klart
at livet i DDR hadde sine gode sider. Det finnes forretninger i Berlin i dag
hvor man kan kjøpe DDR-mat og DDR-drikke, og mange DDR varer har jo unektelig
en viss retro-nostalgisk aura over seg. Så med ettertidens distanserte blikk
kan man koste på seg litt «ostalgi», det er ikke vanskelig å forstå. Denne
boken, derimot, gjør ikke det.
Astrid Sverresdotter Dypvik skriver både saklig og med evne
til å få fram det enkelte menneskets betydning
i den store helheten. Det er
tross alt de personlige historiene som berører oss mest og det gjør de absolutt
i denne boken.
Utgitt på Samlaget 2012
tirsdag 25. september 2012
Kunstnerliv i New York
En av de bøkene jeg har lest med stor glede i høst er Patti Smiths Just Kids. Det er en selvbiografisk bok
om kunstnerliv og lidenskapelig vennskap i New York i 1960 og 70 åra.
Unge Patti Smith har litterære interesser og er en særegen kunstnerspire. Hun både skriver dikt og tegner.
I New York treffer hun en hjertevenn i Robert Mapplethorpe.
De blir nære venner og kjærester. De
hjelper og støtter hverandre i årene hvor de eksperimenterer med ulike
kunstneriske uttrykk og identiteter. Patti finner sin vei i poesien og musikken
og Robert blir etter hvert en betydelig fotokunstner kjent blant annent for portretter, blomster og homoerotiske
bilder. Mapplethorpes homoseksuelle legning, som kommer for dagen etter hvert, kompliserer og utfordrer forholdet til Patti.
De vanker i kunstnermiljøet rundt Andy Warhol og bor en tid på det legendariske Chelsea Hotel hvor det har bodd utallige kunstnere før dem:
Eg elska denne staden, den lurvete elegansen og historia som blei så godt ivaretatt. Det gjekk rykte om at koffertane til Oscar Wilde vansmekta under vasslina i den ofte flomramma kjellaren. Her oppheldt Dylan Thomas seg dei siste timane han levde nedsenka i poesi og alkohol. Thomas Wolfe pløgde seg gjennom hundrevis av manussider som skulle bli You Can’t go home again. Bob Dylan komponerte Sad-Eyed Lady of the Lowlands i etasjenunder vår, og det blei sagt at ei påverka Edie Sedgwick sette fyr på rommet sitt da ho i skinet frå eit stearinlys skulle lime på seg dei tjukke, falske augevippene sine.
Selv om 1970-talls miljøet i New York og de mange personlighetene der er spennende å lese om er det vennskapet mellom Patti og Robert som er bærebjelken i boka. De har helt klart et helt spesielt vennskap og en forståelse for hverandre som varer livet ut. Robert Mapplethorpe døde 42 år gammel av komplikasjoner av AIDS. Patti skriver til han da han ligger på dødsleiet:
Du drog meg opp frå den mørkaste perioden av mitt unge liv og delte det heilage mysteriet med meg: Kva det vil seie å vere ein kunstnar. Gjennom deg lærte eg å sjå, og komponerer aldri ei line eller teiknar ei kurve som ikkje bygger på kunnskapen eg fekk i den dyrebare tida vi var saman.
Boka er gitt ut på Samlaget og er oversatt til nynorsk av Brit Bildøen. Meget bra gjort, og den gode oversettelsen var grunnen til at jeg valgte å lese boka på nynorsk og ikke på engelsk.
torsdag 30. august 2012
Jeg vil gjerne slå et slag for nettstedet NBDigital Bokhylla. Det er et digitaliseringsprosjekt
av norsk litteratur som Nasjonalbiblioteket har holdt på med siden 2009, og ved utgangen av september i år vil basen inneholde 100 000 bøker i fulltekst, gratis tilgjengelig for oss lesere.
I en artikkel i Aftenposten i dag er overskriften: Verdens første digitale nasjonalbibliotek. Det høres unektelig ganske fint ut.
Jeg har flere ganger hatt hell med meg når jeg har søkt opp bøker som vi ikke har i biblioteket. Senest i dag manglet jeg to bøker i klassesettet Tatt av Kvinnen av Erlend Lo. Jeg trodde i utgangspunktet ikke at den lå ute, men det gjorde den. Jeg syns det er viktig at elevene våre kan vite at dette i enkelte tilfelle er en mulighet til å finne tekster de har bruk for.
av norsk litteratur som Nasjonalbiblioteket har holdt på med siden 2009, og ved utgangen av september i år vil basen inneholde 100 000 bøker i fulltekst, gratis tilgjengelig for oss lesere.
I en artikkel i Aftenposten i dag er overskriften: Verdens første digitale nasjonalbibliotek. Det høres unektelig ganske fint ut.
Jeg har flere ganger hatt hell med meg når jeg har søkt opp bøker som vi ikke har i biblioteket. Senest i dag manglet jeg to bøker i klassesettet Tatt av Kvinnen av Erlend Lo. Jeg trodde i utgangspunktet ikke at den lå ute, men det gjorde den. Jeg syns det er viktig at elevene våre kan vite at dette i enkelte tilfelle er en mulighet til å finne tekster de har bruk for.
fredag 8. juni 2012
Sommer kommer...
Pablo Picasso (1881 – 1973): Kvinne med bok, 1932 |
Men det som er så herlig å tenke på er at sommeren, kjærligheten, naturen, reiser og menneskemøter venter på oss der ute.
Jeg ønsker god sommerferie til alle med et dikt jeg fant, og som traff meg nå i denne tiden for skoleavslutninger, oppbrudd og nye hendelser som venter.
Unge elskende
Når de kommerblir det sommer
uanset årstiden
Når de forlader en
føler man seg forladt
Mens de er her
ser de ikke kun på hindanden
vi får alle øje på hindanden
De kan ikke få nok af hinanden
derfor gør de stadig hinanden større
og vi andre får også mere plads
udfylder vores naturlige størrelse
Når de går
holder de hinanden i hånden
men vinker til os med de frie hænder
Når de er ude af syne
føler man seg forladt
svinder ind til knap det halve.
Benny Andersen
Fra diktsamlingen Livet er ikke det verste man har
mandag 23. april 2012
Verdens bokdag 23. april
Det har vært hyggelig stemning i biblioteket hele formiddagen.
Mange elever har funnet seg en bok eller bokmerker til seg selv eller til en venn.
I dag 23. april feires Verdens bokdag i rundt 100 land i verden. En dag for solidaritet og samhold. Ytringsfrihet, litteratur og bøker står på dagsordenen i mange skoler og bibliotek.
Mange gir en rose til en man er glad i.
Som en kjent forfatter sa en gang: "En samtale om litteratur er en samtale om livet".
Her på biblioteket på Lillestrøm videregående serverer vi te og bokstavkjeks, stiller ut gratis bøker og nye bokmerker til de som vil ha. Vi har hatt en litteraturquiz gående i biblioteket sist uke og noen få har hatt tid og lyst til å svare. Vi trakk to heldige vinnere i midttimen.
Mange elever har funnet seg en bok eller bokmerker til seg selv eller til en venn.
I dag 23. april feires Verdens bokdag i rundt 100 land i verden. En dag for solidaritet og samhold. Ytringsfrihet, litteratur og bøker står på dagsordenen i mange skoler og bibliotek.
Mange gir en rose til en man er glad i.
Som en kjent forfatter sa en gang: "En samtale om litteratur er en samtale om livet".
Her på biblioteket på Lillestrøm videregående serverer vi te og bokstavkjeks, stiller ut gratis bøker og nye bokmerker til de som vil ha. Vi har hatt en litteraturquiz gående i biblioteket sist uke og noen få har hatt tid og lyst til å svare. Vi trakk to heldige vinnere i midttimen.
Andrea Berenjani vant Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer |
Rebekka Håvik vant Hobbiten av Tolkien |
Bokmerker Verdens bokdag 2012 |
onsdag 21. mars 2012
Rivertonprisen vunnet av lokal forfatter
Torkil Damhaug vant Rivertonprisen 2012 med Ildmannen.
Handlingen foregår i Lillestrømområdet og er til og med innom Lillestrøm videregående skole.
Dette er kanskje påskekrimmen for oss på LVS i år?
Rivertonprisen "Den gyldne revolver" deles ut hvert år til forfatteren av årets beste norske kriminallitterære arbeid.
53 år gamle Torkil Damhaug fra Lørenskog debuterte som forfatter i 1996 med romanen Flykt, måne, etter å ha jobbet som lege og psykiater.
Siden debuten har han gitt ut seks bøker, de fleste av dem krim. Han har solgt over 150 000 bøker.
Fra Omslaget:
En natt sent i mars antennes stallen på Stornes gård. Nærmere tretti hester brenner inne. Utover våren herjes flere steder i nærheten av branner, og attenåringen Karsten og hans seks år yngre søster trekkes inn i en strøm av uhyggelige hendelser. Flere liv skal gå tapt når Ildmannen raser.
Juryens begrunnelse:
Torkil Damhaug beskriver skjebnesvangre møter mellom ulike menneskesinn på en troverdig måte, og viser oss hvilke fatale konsekvenser dette kan få. Vi blir dratt på innsiden til det unge, sårbare og identitetssøkende menneske, de mentalt vingeklippede og møter egoistens ansvarsfraskrivelse. Det er glimrende skrevet, det er nådeløst og vondt, og ikke minst, spennende.
Dette høres interessant ut. Jeg har ikke lest boken ennå, men har sikret meg den som lydbok og skal høre på den sammen med familien i påskeferien. Jeg har kjøpt inn et ekstra eksemplar til biblioteket, så da er det muligheter for andre som har lyst til å lese en spennede krim fra nærområdet.
Handlingen foregår i Lillestrømområdet og er til og med innom Lillestrøm videregående skole.
Dette er kanskje påskekrimmen for oss på LVS i år?
Rivertonprisen "Den gyldne revolver" deles ut hvert år til forfatteren av årets beste norske kriminallitterære arbeid.
53 år gamle Torkil Damhaug fra Lørenskog debuterte som forfatter i 1996 med romanen Flykt, måne, etter å ha jobbet som lege og psykiater.
Siden debuten har han gitt ut seks bøker, de fleste av dem krim. Han har solgt over 150 000 bøker.
Fra Omslaget:
En natt sent i mars antennes stallen på Stornes gård. Nærmere tretti hester brenner inne. Utover våren herjes flere steder i nærheten av branner, og attenåringen Karsten og hans seks år yngre søster trekkes inn i en strøm av uhyggelige hendelser. Flere liv skal gå tapt når Ildmannen raser.
Juryens begrunnelse:
Torkil Damhaug beskriver skjebnesvangre møter mellom ulike menneskesinn på en troverdig måte, og viser oss hvilke fatale konsekvenser dette kan få. Vi blir dratt på innsiden til det unge, sårbare og identitetssøkende menneske, de mentalt vingeklippede og møter egoistens ansvarsfraskrivelse. Det er glimrende skrevet, det er nådeløst og vondt, og ikke minst, spennende.
Dette høres interessant ut. Jeg har ikke lest boken ennå, men har sikret meg den som lydbok og skal høre på den sammen med familien i påskeferien. Jeg har kjøpt inn et ekstra eksemplar til biblioteket, så da er det muligheter for andre som har lyst til å lese en spennede krim fra nærområdet.
mandag 19. mars 2012
Stille natt og Samtale ventar
Klasse 2STD har laget sammensatte tekster av bøkene som de leste til Ungdommens kritikerpris.
De har bearbeidet tekstene og gitt dem et kunstnerisk uttrykk.
Her vises et par av tekstene Stille natt av Hovland som tegnefilm og Samtale ventar av Marit Eikemo som film.
Samtale ventar:
De har bearbeidet tekstene og gitt dem et kunstnerisk uttrykk.
Her vises et par av tekstene Stille natt av Hovland som tegnefilm og Samtale ventar av Marit Eikemo som film.
Samtale ventar:
mandag 12. mars 2012
Kronikk i Aftenposten 10. mars 2012
Er samtiden virkelig så trist?
Av Erik Rustad Markussen 2STD
Elev i juryklasse til Ungdommens kritikerpris ved Lillestrøm videregående skole
Bøker skrevet av forfattere som Stig Sæterbakken, Thomas Espedal og
Ragnar Hovland ga meg noe som jeg ikke ventet å oppleve. Ved begynnelsen av
hver eneste bok var optimismen stor, og jeg gledet meg til å sette i gang med
lesingen. Men raskt skjønte jeg at gleden ikke ville bli så stor, og at
forfatterne selv skulle gjøre det hele til en urovekkende trist og sorgfylt
affære. For alle de åtte bøkene var preget av en absurd tristhet, som nesten
ødela lesegleden.
Som elev ved Lillestrøm videregående skole ble jeg kastet ut i dette
litterære virvaret da min klasse ble plukket ut som juryklasse til ungdommens
kritikerpris. Prisen er anerkjent, og det er en stor ære for enhver forfatter å
bli utnevnt som ungdommens favoritt. Så i november fikk jeg åtte hardpakkede
tekster kastet i fanget, med ordre om å lese. Og jeg leste.
Tristheten selv
De neste månedene ble med andre ord Stieg Larsson, Khaled Hosseini og
David Lagercranz byttet ut med norske forfattere, som ifølge NRK-kritikeren
Knut Hoem skulle være av ypperste kvalitet. Kosestundene på sengekanten ble
dermed omgjort fra nervepirrende krimmysterier til langtekkelige og triste
handlinger på den norske landsbygda. For etter min mening går det en rød tråd
gjennom disse åtte bøkene. Og jeg tror jeg vil gi den røde tråden et så enkelt
kallenavn som tristheten selv.
Den første boken jeg forhåpningsfullt angrep var Samtale ventar,
skrevet av hordalendingen Marit Eikemo. Handlingen utfolder seg i en
avsidesliggende bygd på Vestlandet, hvor hovedpersonen sliter med å bli
inkludert. Jeg kan ikke huske om bygda led under konstant dårlig vær, men i
mitt hode var handlingen alltid preget av enten regn, sludd, snø eller slaps.
Og når den noe tvetydige avslutningen ender med at hovedpersonen også dør av
ensomhet og kulde, ble jeg som leser ikke spesielt glad til sinns.
Sorgfylte hendelser
Og derfra fortsatte sammensuriet av sorgfylte hendelser. I Tomas
Espedals Imot naturen kjemper jeg-personen med kjærligheten, og må til slutt gi
tapt. I sin egen bolig river kjærlighetssorgen sjelen hans i stykker, mens han
sakte, men sikkert råtner av jævelskap og fordervelse. Og videre i Ragnar
Hovlands Stille natt fortelles en historie om en forfatter med skrivesperre.
Allikevel klarer Hovland å konstruere små morsomheter nå og da, men helhetlig
er også dette verket sammensatt av negative forhold som psykiske problemer,
melankoli og uærlighet.
Og det stopper ikke der. I Ingvild Rishøis novellesamling Historien om
fru Berg får vi innsyn i flere settinger, som alle er preget av store og små
problemer. Fra kjærlighet og utroskap til autisme og ignoranse pløyer det lille
verket seg gjennom triste temaer på en repeterende måte. I det episke diktet
Jimmen, av Øyvind Rimbereid, er også sorgen sentral, sorgen over de store
omveltningene som foregår i Norge. Romanen Ismannen av Anders Bortne er som
Ragnar Hovlands verk finurlig og artig på sitt vis, men også her tas psykiske
problemer opp på en dyp og alvorlig måte.
God overraskelse
De neste romanene må jeg ærlig innrømme at jeg ikke lenger gledet meg
stort til å lese. Grunnen? Jo, fordi jeg allerede hadde lest nok sorgfylte og
kjedsomme historier, og når titlene på de gjenværende inneholdt ord som natt og
stillhet så det ikke spesielt lyst ut. Men her fikk jeg meg en god
overraskelse, gjennom Stig Sæterbakkens roman Gjennom natten. Nylig avdøde
Sæterbakkens siste verk var både spennende og lettlest, selv om også romanen
handlet om forhold som ikke akkurat gjør deg glad til sinns. Og fra denne lille
oppturen var neste roman ut nok en skuffende nedtur. I Merethe Lindstrøms Dager
i stillhetens historie følger vi et eldre ektepar som har inngått en
stilltiende pakt. Innledningen lover mye, mye som aldri leseren får oppleve.
Igjen en trist affære, som jeg og mine klassekamerater i plenum dømte nord og
ned.
Mye lærdom
Jeg må likevel tilstå, at mens jeg leste om all sorgen og fortapelsen,
begynte jeg å tenke på at det også lå mye lærdom i disse bøkene. Gjennom å lese
de nominerte verkene opparbeidet jeg uten tvil en god forståelse av norsk
samtidslitteratur. Og det jeg også begynte å bryne de små grå på, var om
innholdet i disse åtte bøkene var en god gjenspeiling av hvordan samfunnet vårt
egentlig er pr. dags dato. Og da spør jeg meg raskt hvorfor.
Hvorfor preger denne tristheten og sorgen romanene som kritikerne
lovpriser? Hvorfor tas så alvorlige og sorgfylte problemer opp, og hva sier de
om oss?
I 1871 uttalte litteraturviteren Georg Brandes "at en litteratur i
våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt". Av
mange blir dette sett på som starten av den nordiske realismen på slutten av
1800-tallet. Grunnen til at jeg nevner dette, er at jeg mener vi kan finne
likhetstrekk mellom realismen på 1800-tallet, og litteraturen som blir utgitt i
dag. Det virker som at både da og nå ble alvorlige og gjerne triste temaer tatt
opp for å debatteres.
Postrealistisk epoke
Om de i dag bevisst tas opp for at folket skal diskutere disse
spørsmålene kan ikke jeg fastslå, men at tekstene i alle fall får folk til å
tenke er jeg rimelig sikker på. Og da popper igjen utallige spørsmål opp i
hodet mitt. Hvorfor stiller vi slike alvorlige og vanskelige spørsmål til oss
selv? Hvorfor ønsker vi å ta opp slike problemer nå? Betyr dette at vi på ny
har entret en postrealistisk epoke, ikke bare i litteraturen, men også i
sosiale sammenhenger? Og til slutt, hvorfor er litteraturen i dag slik som den
er? Er samtiden virkelig så trist?
~torsdag 8. mars 2012
En radikal dame
Amalie – et forfatterliv
Jeg er glad i biografier, så da vi fikk Amalie –
et forfatterliv til biblioteket snappet jeg den opp. Biografien er skrevet
av Janet Garton frilandsforsker og tidligere professor i nordisk litteratur.
Jeg leste Hellemyrsfolket
på videregående, noe sikkert mange har gjort, som et hovedverk innenfor
naturalismen i Norge. Jeg tror jeg leste
hele serien til ende. Det sier sikkert noe om min den gang (som nå) sans for
lange romaner, og gjerne noe tragisk og trist. Amalie må ha fanget meg inn med
alle karakterene sine og gode miljøskildringer. Lesingen av biografien Amalie – et forfatterliv har gjort meg
nysgjerrig på nytt, det blir som et forfattermøte på tvers av tid og sted, og jeg
har fått lyst til å lese en roman av Amalie Skram igjen.
Amalie Skram var en svært produktiv forfatter, hele seksten
romaner på tjue år, til tross for skrivesperrer og vanskeligheter med å finne
rom for å skrive. Det var ofte ikke nok med et eget rom, hun måtte reise bort
for å få ro rundt seg. Hun hadde også hele
livet økonomiske problemer. Hun fikk aldri forfatterstipend fra Norge, og hun
ble refusert av Gyldendal, noe som gjorde henne bitter. Helt på slutten av
livet fikk hun imidlertid forfatterstipend fra Danmark hvor hun levde praktisk
talt under hele sin tjue år lange periode som aktiv forfatter.
Amalie ble gift og skilt to ganger. Andre gang med
forfatteren og litteraturkritikeren Erik Skram. Han var dansk og de slo seg ned
i København hvor Amalie ble værende i 21 år fra 1884 til hun døde i 1905. Det er i disse årene hun var aktiv som forfatter. Erik Skram
hjalp henne mye med korrektur og råd i skriveprosessen. Likevel kom det ganske
fort knuter på tråden i ekteskapet. I en stor krise i 1894 ble Amalie lagt inn
på Kommunehospitalet i København. Hun og legen som hadde ansvaret for
behandlingen, kunne ikke samarbeide og det endte med at hun ble innlagt på
sinnsykeanstalt mot sin vilje. Denne behandlingen og følelsen av å bli
umyndiggjort inspirerte henne til de to sykehusromanene - Professor Hieronimus og På St
Jørgen. De fikk mye omtale i pressen og førte også til at legen i romanen
ble indentifisert som den faktiske legen til Amalie og han måtte fratre sin
stilling.
Det er imidlertid det første ekteskapet med den lagt eldre
skipskaptein August Møller som gav henne stoff til mange romaner.
Amalie ble nærmest giftet bort i ung alder, bare 18 år. Møller og hun var ingen
god match. Hun var helt uforberedt på hva ekteskapet krevde av henne og disse
erfaringene skildrer hun i flere romaner : Constance
Ring, Lucie og Forrådt. Hun var en av de første kvinnelige forfattere
i Norge som kom med skarp kritikk av kvinners stilling i ekteskapet – både
økonomisk og seksuell undertrykking ble tatt opp. Sedelighetsdebatten var
dessuten en pågående debatt i 1880-årene i hele Skandinavia, og flere
forfattere engasjerte seg, blant annet skrev Christian Krogh Albertine i 1886 og den ble som kjent
beslaglagt.
Janet Garton kommer ikke med noen dypere analyser av Amalie
Skrams verker, men viser på en god måte hvordan Amalies eget liv gav henne
stoff til skrivingen. Skjebnene til mennesker som stod henne nær og umiddelbare
erfaringer fra hennes eget liv ble omskapt til litteratur i tidens ånd. Det lå
også naturlig for henne å skrive på en realistisk og virkelighetsnær måte. Den
radikale realismen var også begrunnelsen til at forlagsdirektør Fredrik Hegel i
Gyldendal refuserte hennes første roman Constance
Ring i 1885: «Lad dette, kjære Fru Skram, tjene til min Undskyldning for,
at jeg nu, efter at have gjordt mig bekjendt med Fortellingen, der paa mange
Steder, men navnlig imod Sluttningen inneholder realistiske Skildringer af den
mest yderligaaende Art, bestemt maa fastholde, at Deres Bog ikke kan udgives paa
mit Forlag». At «en Dame» skrev så radikalt var høyst uventet for Hegel som
stanset utgivelsen selv om han først hadde sagt ja.
Janet Garton: Amalie – et forfatterliv (2011), Gyldendal
fredag 2. mars 2012
Stig Sæterbakken ble hedret av ungdommen
2STD på trappa foran Litteraturhuset |
Ni videregående
skoleklasser fra hele landet har de siste ukene diskutert seg fram til en vinner
blant åtte av fjorårets beste skjønnlitterære forfattere. To bøker kjempet om
prisen helt til slutt - Gjennom natten av Stig Sæterbakken og Ismannen av Anders Bortne. To romaner som begge handler om å miste noen man
er glad i. Sæterbakken gikk til topps og ble årets vinner, noe som ble veldig
spesielt fordi Sæterbakken døde i januar i år.
Juryen begrunnet valget med
at Gjennom natten er en bok som griper leseren fra første stund.
Alle avsnitt er vakre. Den beskriver både bunnløs sorg, svik og stormende
forelskelse, og har innslag både av realisme og fantasi. Den er spennende og
skaper rom for ettertanke. Den får oss til å tenke på hvor flyktig lykke kan
være, som et lys som slås på og av.
Klasse 2STD fra Lillestrøm
videregående har sammen med de andre juryklassene bidradd til mange gode
lesninger av av disse bøkene. Det er en en utrolig fin pris å få for en
forfatter. Ungdommen er en uensartet gruppe og leser med stort alvor og kritisk
blikk. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var med på utdelingen for tredje år
på rad og kalte det "vårens vakreste eventyr". Hun pekte på at mange
nok har fått en leseropplevelse de ellers ikke ville fått. Hun siterte Lars
Saabye Christensen: "Hvis ikke litteratur fantes ville mange tanker blitt
usynlige" og Jan Erik Vold: " En samtale om litteratur er alltid en
samtale om livet" . Og det summerer opp noe av det mest essensielle med å
lese og samtale om litteratur.
Espen, Christopher, Simen
og Divya fra 2 STD og Lars fra 2 MUS sørget dessuten for en knallbra åpning på
arrangementet med å synge og spille "Warwick Avenue" av Duffy. 2STD
og lærer Karianne har virkelig gjort en kjempejobb de siste månedene og dette
ble en flott avslutning på prosjektet.
tirsdag 31. januar 2012
Leseperiode nesten i mål
Klasse 2STD er nå inne i siste fase av leseperioden med Ungdommens kritikerpris 2011-12. De skal ha lest 8 bøker fra november til februar. Thea, Emilie og Michael stilte opp i biblioteket for å dele noen av sine erfaringer når det er ca 3 uker igjen til leseperioden avsluttes 20. februar.
Hvor langt er dere kommet med lesingen?
Thea og Michael har lest seks bøker hver og Emilie har lest fem bøker. De har inntrykk av at de fleste er ivrige, noen i klassen har allerede lest alle åtte bøkene ferdig.
Har det vært vanskelig å finne tid til lesingen?
Klassen har ikke hatt andre norsklekser i denne perioden, så det har gått bra selv om motivasjonen ikke alltid er på topp. Man må sette av tid, være fokusert. Det er ikke helt det samme som lystlesing, så man må bestemme seg for at nå skal jeg lese og legge til rette for det. Åtte bøker kan være litt i overkant mye å komme igjennom. Seks til syv bøker kan være mer passe.
Hvordan har læreren (Karianne) organisert lesepeiodene?
Klassen har fått avspasere i norsktimene for å lese hjemme. Det har fungert bra, elevene får konsentrert seg bedre om lesingen hjemme. De har bare hatt noen få leseøkter på skolen.
Hvordan blir bøkene dere har lest knyttet til vurderingskriterier i norskfaget?
Elevene har kunnet bruke bøkene i besvarelser til to norsktentamener, og læreren har også lagt Skjønnlitterært program til andre klassetrinn istedet for tredje klassetrinn. I det prosjektet skal elevene ha en muntlig gruppeframføring (3-4 elever) av en av bøkene. De får ganske fritt spillerom og kan velge framføringform, for eksempel dramatisere teksten. Dette skal de bruke en fagdag til.
Alle har dessuten skrevet to tekster basert på bøkene, en på bokmål og en på nynorsk.
Tar dere notater underveis når dere leser?
Det blir litt notater. Spesielt under lesingen av diktsamlingen av Rimbereid - Jimmen føltes det nødvendig med notater, og det var nødvendig å lese den teksten flere ganger. Ellers er det viktig å lese nøye og å se etter virkemidler. De ser også på nettet etter omtaler av boka for å få en mening om hva andre syns.
De bøkene man får en god følelse for og som man kan leve seg inn i, husker man som regel også godt, det er alle tre enige om.
Hva slags kvaliteter ved boka er viktige når dere ikke liker en bok?
Lite handlig, handlingen kommer ikke videre, stillstand, ingen høydepunkter er de tingene både Thea, Emilie og Michael trekker fram som lite attraktive. Også starten på boka er viktig, hvis ikke starten er fengslende blir det vanskeligere å fortsette.
Har dere noen favoritter så langt?
Thea stemmer på Imot Naturen av Tomas Espedal, Michael har Ismannen av Anders Bortne som favoritt og Emilie har Gjennom natten av Stig Sæterbakken på førsteplass. Så her er det duket for diskusjoner i klassen allerede.
Har dere begynt å forberede dere i klassen til Storjurymøte i Oslo 23. februar?
Caroline og Kjersti skal være klassens representanter på Storjurymøtet.
Klassen har begynt å velge ut bøker. De har delt klassen inn i åtte grupper, en for hver av bøkene. Hver gruppe forfatter en liten tekst om en av bøkene og presenterer den for resten av klassen. Avstemmingen skjer ved at man stemmer ut bøker til man sitter igjen med tre stykker som klassen blir enige om at de vil stemme fram på Storjurymøtet.
Har dere noen tips til andre som tenker på å være med på et slikt prosjekt?
Stå på! Få lest flest mulig bøker. Ha et åpent sinn og ikke forhåndsdøm bøkene. Ikke bare les bakpå, gjør deg opp en mening, les selv!
Positivt: Det er absolutt mest positivt med å være med, man får lest veldig mange bøker, man får være kritiker og være med på å gi en bok og en forfatter en litterær pris. Dette er noe helt annet enn lystlesning, man har en oppgave og leser på en annen måte. Man blir kjent med mange nye norske forfattere.
Negativt: Litt for mange bøker.
Det var kjempefint at Thea, Emilie og Michael fra 2STD ville dele disse erfaringene med oss andre som er veldig spendt på hvem som får Ungdommens kritikerpris i år. Den deles ut på Litteraturhuset torsdag 1. mars klokken 10.30 - 16.
Hvor langt er dere kommet med lesingen?
Thea og Michael har lest seks bøker hver og Emilie har lest fem bøker. De har inntrykk av at de fleste er ivrige, noen i klassen har allerede lest alle åtte bøkene ferdig.
Har det vært vanskelig å finne tid til lesingen?
Klassen har ikke hatt andre norsklekser i denne perioden, så det har gått bra selv om motivasjonen ikke alltid er på topp. Man må sette av tid, være fokusert. Det er ikke helt det samme som lystlesing, så man må bestemme seg for at nå skal jeg lese og legge til rette for det. Åtte bøker kan være litt i overkant mye å komme igjennom. Seks til syv bøker kan være mer passe.
Hvordan har læreren (Karianne) organisert lesepeiodene?
Klassen har fått avspasere i norsktimene for å lese hjemme. Det har fungert bra, elevene får konsentrert seg bedre om lesingen hjemme. De har bare hatt noen få leseøkter på skolen.
Hvordan blir bøkene dere har lest knyttet til vurderingskriterier i norskfaget?
Elevene har kunnet bruke bøkene i besvarelser til to norsktentamener, og læreren har også lagt Skjønnlitterært program til andre klassetrinn istedet for tredje klassetrinn. I det prosjektet skal elevene ha en muntlig gruppeframføring (3-4 elever) av en av bøkene. De får ganske fritt spillerom og kan velge framføringform, for eksempel dramatisere teksten. Dette skal de bruke en fagdag til.
Alle har dessuten skrevet to tekster basert på bøkene, en på bokmål og en på nynorsk.
Tar dere notater underveis når dere leser?
Det blir litt notater. Spesielt under lesingen av diktsamlingen av Rimbereid - Jimmen føltes det nødvendig med notater, og det var nødvendig å lese den teksten flere ganger. Ellers er det viktig å lese nøye og å se etter virkemidler. De ser også på nettet etter omtaler av boka for å få en mening om hva andre syns.
De bøkene man får en god følelse for og som man kan leve seg inn i, husker man som regel også godt, det er alle tre enige om.
Hva slags kvaliteter ved boka er viktige når dere ikke liker en bok?
Lite handlig, handlingen kommer ikke videre, stillstand, ingen høydepunkter er de tingene både Thea, Emilie og Michael trekker fram som lite attraktive. Også starten på boka er viktig, hvis ikke starten er fengslende blir det vanskeligere å fortsette.
Har dere noen favoritter så langt?
Thea stemmer på Imot Naturen av Tomas Espedal, Michael har Ismannen av Anders Bortne som favoritt og Emilie har Gjennom natten av Stig Sæterbakken på førsteplass. Så her er det duket for diskusjoner i klassen allerede.
Har dere begynt å forberede dere i klassen til Storjurymøte i Oslo 23. februar?
Caroline og Kjersti skal være klassens representanter på Storjurymøtet.
Klassen har begynt å velge ut bøker. De har delt klassen inn i åtte grupper, en for hver av bøkene. Hver gruppe forfatter en liten tekst om en av bøkene og presenterer den for resten av klassen. Avstemmingen skjer ved at man stemmer ut bøker til man sitter igjen med tre stykker som klassen blir enige om at de vil stemme fram på Storjurymøtet.
Har dere noen tips til andre som tenker på å være med på et slikt prosjekt?
Stå på! Få lest flest mulig bøker. Ha et åpent sinn og ikke forhåndsdøm bøkene. Ikke bare les bakpå, gjør deg opp en mening, les selv!
Positivt: Det er absolutt mest positivt med å være med, man får lest veldig mange bøker, man får være kritiker og være med på å gi en bok og en forfatter en litterær pris. Dette er noe helt annet enn lystlesning, man har en oppgave og leser på en annen måte. Man blir kjent med mange nye norske forfattere.
Negativt: Litt for mange bøker.
Det var kjempefint at Thea, Emilie og Michael fra 2STD ville dele disse erfaringene med oss andre som er veldig spendt på hvem som får Ungdommens kritikerpris i år. Den deles ut på Litteraturhuset torsdag 1. mars klokken 10.30 - 16.
onsdag 25. januar 2012
Bli Björk
Jeg har nettopp lest romanen Bli Björk av Mette Karlsvik. Mange kjenner artisten Björk, og romanen handler nettopp om hennes oppvekst på Island og utvikling mot kunsten og musikken.
Jeg syns det er fasinerende å lese en roman som foregår på Island. Mette Karlsvik vever den spesielle naturen med vulkaner og det store allstedsnærværende havet inn i handlinger mellom mennesker på en intens og levende måte. Samtidig får vi en opplevelse av Island i endring på siste halvdel av 1900-tallet med Natobase, amerikanisering av samfunnet og utbygging av kraftverk og industri.
Vi får høre både om hvordan det er å bo i et gammelt eldhus og i nybygde blokker i Reykjavik. Med dette som bakteppe følger vi først Björks foreldre og siden Björk selv. Hun er en søkende ung jente, og finner venner som hun begynner å spille i punkband sammen med.
Mette Kvalsvik er god på de små hverdagsdetaljene som gir oss lesere bilder og hendelser vi kan leve oss inn i og selv være med på å skape en historie. Dette er en biografisk roman, og det er ganske sikkert ikke akkurat slik det var å være Björk, men det er overbevisende fortalt og vi blir revet med. Det ble i alle fall jeg!
Det norske samlaget 2011.
Tema:
Oppvekst
Musikk
Island
Jeg syns det er fasinerende å lese en roman som foregår på Island. Mette Karlsvik vever den spesielle naturen med vulkaner og det store allstedsnærværende havet inn i handlinger mellom mennesker på en intens og levende måte. Samtidig får vi en opplevelse av Island i endring på siste halvdel av 1900-tallet med Natobase, amerikanisering av samfunnet og utbygging av kraftverk og industri.
Vi får høre både om hvordan det er å bo i et gammelt eldhus og i nybygde blokker i Reykjavik. Med dette som bakteppe følger vi først Björks foreldre og siden Björk selv. Hun er en søkende ung jente, og finner venner som hun begynner å spille i punkband sammen med.
Mette Kvalsvik er god på de små hverdagsdetaljene som gir oss lesere bilder og hendelser vi kan leve oss inn i og selv være med på å skape en historie. Dette er en biografisk roman, og det er ganske sikkert ikke akkurat slik det var å være Björk, men det er overbevisende fortalt og vi blir revet med. Det ble i alle fall jeg!
Artisten Björk 2011 |
Det norske samlaget 2011.
Tema:
Oppvekst
Musikk
Island
tirsdag 10. januar 2012
Glede
Jeg begynner bloggåret 2012 med et dikt om ikke noe mindre viktig og hverdagslig enn GLEDE.
livet er
glede
knust glede
gammel glede
ny glede
farlig glede
sunn glede
å glede seg
å miste glede
å få glede
å gi glede
få glede
mange gleder
å glede en
å glede to
å glede mange
gled deg!
Peter K. Thomsen
Fra Diagnose : menneske, 1998
Abonner på:
Innlegg (Atom)