Boka heter «Taxi for B.A . Beckström – Eller kunsten å danse på furu.» Denne boka er skrevet av Edmund Austigard som ble født 18 september 1964. Han er en norsk forfatter og debuterte med den sterkt kritikerroste «Krinsereglane» i 2005. Denne romanen ble utgitt av det norske Samlaget i 2007.
Austigard er kjent for å skrive kritiserende bøker. Boka tar for seg regler ogisamfunnsnormer, slik som den første romanen hans «Krinsereglane» gjør. Hovedpersonen er veldig redd for å bryte regler og undrer seg hver dag med at han bryter med statstikken over levealderen i Norge.
Boken handler om hovedpersonen B.A. Beckstrøm som er 92iår og pensjonert statistiker. Beckstrøm har en veldig urealistisk ogioverdreven oppførsel. Et eksempel er at han gjør hva som helst for å unngåislitasje på furugulvet sitt hjemmet. Han hopperifra møbler til møbler og sover flere uker iientreen for å unngå slitasje påifurugulvet, altså kunsten å danse på furu. Beckstrømier altså en dynamiskikarakter. Han forandrer seg gjennom hele teksten og viser at aldren ikke skal sette grenser.
Historien vår begynner julaften 2006. B. A Beckstrøm sliter på jobben som kassemann på Rimi. Han pleier alltid å kommer sliten og trøtt hjem. En dag når han kommer hjem ringer telefonen plutselig på 3 uker. Det er fra svenske skogen, og det meddeles at hans tante, som har vært stand-in i familiebedriften, ligger for døden. Han får beskjed om at han skal ta over deninevnteibedriften. Han godtar tilbudet og ferden nedover, bortover og innover skjer med sognepakkisen Ali bak rattet. Vi følger ferden til Beckstrøm og Ali gjennom en taxi på vei mot Sverige.
Austigard bruker veldig mye humor i sitt forfatterskap. Ironien blir noen ganger for mye påsmurt. Det er veldig mye overdriverlser og det blir urealistisk på noen punkter. Et eksempel er at en 92 år gammel mann har ei tante.
Det blir brukt veldig mye kontraster. Jeg ville kalt Austigard for kontrastenes konge. Et eksempel er at han har framstillt kontraster til den norske kulturen gjennom en pakistansk taxisjåfør og hans pakistanske taxi. Beckstrøm er på en måte stengt inne i et skall. Han foretrekker å holde lav profil og liker ikke at folk skal legge merke til ham. Ali derimot, vil at stemmen hans skal bli hørt og er en veldig sosial mann.
Forfatteren har framstilt det gjennomsnittlige norske med et nedslittifurugulv. Dette er en veldigikreativimetafor. Selveihovedmetaforen i romanen, furudansen, er et uttrykk for den norske væremåte. En som danser på furu kan ikke sette spor etter seg i gulvet. Fotsporen vil ikke være synlig. Beckstrøm er en mester i denne kunsten.
Jeg mener boka ble for klisjeaktig og handlingsfattig. Austigard formulerer og bruker for lang tid på enkelte episoder. Forfatteren kaster mange tråder, men klarer ikke å nøste dem sammen. Det blir brukt fantastiske virkemidler som får frem romanens mange gode sider, men forfatteren klarer ikke å binde de gode sidene sammen til en god bok. Jeg anbefaler denne boken for voksne og de som har et kritisk øye.
Elev i 1STE, 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar