La meg bli som leoparden

La meg bli som leoparden

Ragnhild Jølsen – en biografi

Jeg er av dem som liker å lese forfatterbiografier. Slik får jeg et innblikk i personen bak bøkene, et levd liv, et forfatterskap, en tidsepoke og et miljø. Denne gangen valgte jeg meg ut Arnhild Skres biografi om Ragnhild Jølsen som kom i 2009.

Jeg leste Ragnhild Jølsens romaner da jeg selv gikk på videregående. Hun er ikke en hyppig lest forfatter i dag, hvis jeg ikke tar feil. Men som også Arnhild Skre påpeker er litteraturen om henne relativt stor. For min del kan jeg takke Jens Bjørneboes biografiske roman om Ragnhild Jølsen Drømmen og hjulet for at jeg leste bøkene hennes, og jeg tror at akkurat den boken vekket nyskjerrighet blant mange nye lesere for hennes forfatterskap.

Ragnhild Jølsen er jo unektelig også en interessant kvinne i tillegg til å være forfatter – hun var modig, utfordrende, antiborgerlig, mystisk og hadde utvilsomt et stort kunstnertalent. Foruten å skrive, modellerte hun. Hun hadde en spennende blanding av drømmende innadvendthet og handlekraftig kreativitet. Hun ble tidlig avhengig av rus og døde brått og tidlig, ikke ennå fylt 33 år.

Til tross for alt hun strevet med i livet sitt klarte hun å utgi 4 romaner og en samling med fortellinger. Etter hennes død kom også etterlatte skrifter. Mange av tidens ledende anmeldere hadde tro på talentet hennes og oppmuntret henne. Hun reiste mye. Blant annet hadde hun et lenger opphold i København hvor hun fikk skulpturundervisning, og hvor hun ble kjent med en av tidens mest profilerte litteraturkritikere - Georg Brandes. Hun oppnådde også å få kunstnerstipend, og reiste til Roma og tok del i det norske kunstnermiljøet der.

Arnhild Skre plasserer hennes forfatterskap rundt 1900 innen en av tidens hovedstrømninger nyromantikken, men nevner også forbindelsen til jugend i hennes første fortellinger: I norsk litteraturhistorie har en imidlertid ikke brukt begrepet jugendlitteratur før ganske nylig, men det Ragnhild Jølsen skrev i disse fablene, må komme svært nær i både tema og form. (….) Nå skapte hun eventyr selv, med jugendkunstens svungne linjer overført til et poetisk språk ( s.105).

Den best kjente av hennes romaner er Rikka Gan og denne boken sees ofte som en fornyelse av den gotiske sjangeren i Norge. Jeg ble inspirert til å lese den på nytt, og det er virkelig en bok til å grøsse av. Mørk og dyster er Gan herregård, akkurat som de hendelsene som utspiller seg der. ”Sorte lå Gans hus med sitt søvnige ekko, og trerøttene skalv nede i haven” – slik begynner romanen som blir karakterisert som et historisk grøss. Kvinnene er sterke og vakre, men møter ofte en tung skjebne. Ragnhild Jølsens kvinnelige blikk og frimodige beskrivelse av kvinners seksualitet ble lagt merke til da bøkene kom ut. Det var da også en tid hvor pene, borgerlige piker ikke burde ha seksuelt begjær i det hele tatt! Den slags var forbeholdt menn. Hennes debutroman Ve’s mor ble både kalt en ”mannfolkbok” og ”dyrisk lodden”.

Jeg syns biografien La meg bli som leoparden var et spennende gjensyn med Ragnhild Jølsen, og jeg vil runde av med det sitatet som boka starter med:

…de kvinner gemmer seg og sørger og vanker som i hjemløst land.
Inntil den dag de forstår å bli som leoparden, så frie og franke, så smidige og sterke – i verdens store menneskeskoger (Fra Hollasas krønike).